EU har innført massive sanksjoner mot Russland etter angrepskrigen mot Ukraina i februar 2022. Sanksjonene er utformet for å ramme den russiske krigsmaskinen og finansieringen av den, samtidig som europeisk økonomi og forbrukere skjermes der det er mulig. Restriksjonene gjør unntak for mat, landbruksvarer og medisiner. Alle kan operere (altså eie og drive), kjøpe, transportere og sørge for mat- og kunstgjødselforsyning fra Russland. EUs restriksjoner har først og fremst som mål å stoppe import og eksport av strategiske varer, teknologi, energi, råvarer og maskiner og svekke Russland finansielt. En rekke personer og institusjoner er svartelistet. Russiske banker kan ikke bruke betalingssystemet Swift, og alle konti i europeiske banker er fryst. EU nekter også russiske fly å lande på europeiske flyplasser; det samme gjelder for skipsanløp, med unntak for fartøy som frakter medisiner, landbruksvarer og mat. Skip som søker nødhavn, er også unntatt.
Vi har ventet på jamstilling mellom jordbruket og andre næringer i snart 80 år. Vi venter fortsatt.
Familiejordbruket er under avvikling. Hva gjør vi da?
Jordbrukslandskapet foran øynene mine strekker seg bortover helt til det møter en uovervinnelig begrensning, nemlig det høyreiste Skorvefjellet. Stordriftens begrensning ser jeg på fjellet som. Hit, men ikke lenger kan vi dyrke jorda vår her vi bor mellom bakkar og berg. Bakker og berg som har skapt et folk som overlevde ved å føre drøvtyggere gjennom landskapet, opp og dit graset gror. Et folk som overlevde på flatbrød, potet, mjølk og kjøtt, som nå overlever på kylling og Pepsi Max. Et land som er rikt på rent vann, gode beiter og spredt bosetting, og som kunne tatt i bruk rene og fornybare ressurser, men som knapt har landbruk igjen i hele landet. Kun rester her og der.