Skal norsk utdanning være gratis for hele verden? Akademia er delt i spørsmålet.
I fjor høst foreslo regjeringen å innføre studieavgift for studenter fra land utenfor EU og Sveits. For de dyreste utdanningene vil prisen bikke 600.000 kroner per studieår.
Motstanden mot lovforslaget har vært stor. En koalisjon med SV, MDG og Venstre og Rødt har bedt regjeringen om å snu. Det samme har flere rektorer ved landets universiteter og høgskoler, samt en rekke studentorganisasjoner.
I dag, tirsdag, skal Stortingets utdannings- og forskningskomité levere sin innstilling til lovutkastet.
En gruppe som har holdt seg nokså stille i debatten fram til nå, er akademikerne. Hva tenker de om avgifta?
– Når vi har åpne grenser og et gratis system, blir det et press på vårt eget utdanningssystem, sier fred- og konfliktforsker Cecilie Hellestveit.
Hun har tidligere advart mot uheldige bivirkninger av internasjonalisering i akademia. I 2021 utløste hun en større debatt etter at hun stilte spørsmål ved økningen av utenlandske forskere ved norske utdanningsinstitusjoner.
Hellestveit mener at også tilstrømningen av utenlandske studenter må reguleres på et vis, og at innføring av skolepenger er et forsøk på dette.
– Vi må skille mellom utdanningsbehovet til det norske samfunnet og sosial utjevning hos oss på den ene siden, og utjevningstanken i verden på den andre.
Hellestveit mener at det å heve kompetansen til studenter fra det globale sør er en av de mest effektive formene for bistand. Det kan man gjøre ved å etablere stipendordninger som får studenter hit.
– Men så blir spørsmålet: Vil studentene bli værende i Norge eller dra til hjemlandet for å virke som ressurspersoner der når de er ferdige? Sånn sett er det klokere å innføre skolepenger og samtidig ha en raus, men bundet stipendordning, sier hun og legger til:
– Da kan studenter komme hit med stipend, for deretter å dra tilbake til sitt hjemland for å virke som ressurs. Det er en mer målrettet måte å drive bistand gjennom utdanning på.
– Å få personer fra andre steder i verden til å studere i Norge og dermed drive kunnskapsbygging er en genial måte å drive u-hjelp på, sier Benedikte Moltumyr Høgberg, professor ved institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo.
Hun påpeker at finnes en drøss med restplasser på høyskoler og universiteter. Derfor er det smart å fylle opp disse plassene med personer fra den tredje verden, for å bygge kompetanse hos dem.
– Vil det kunne gå på bekostning av norske studenter?
– Det har jeg liten tro på. Opptak til studieplasser er ikke et spørsmål om finansiering, men om hvordan opptakskriteriene er utformet.
Høgberg får støtte fra Kalle Moene, økonomiprofessor ved Universitetet i Oslo. Han har mange gode erfaringer med utenlandsstudenter ved universitetet.
– Vi har hatt mange fra Zimbabwe og Ghana. Dette er folk som kommer fra fattige områder i disse landene, og som aldri hadde kommet hit hvis de måtte betale skolepenger. Mange har reist tilbake og gjort veldig viktige jobber for hjemlandene sine, sier Moene og legger til:
– Jeg synes det er veldig rart at studenter fra EU, fra rike land, skal komme hit og studere gratis, mens studenter fra Afrika må betale.
Jostein Gripsrud, professor i medievitenskap ved Universitetet i Bergen, mener det ligger mye heder og ære i at Norge tilbyr gratis utdanning til folk som vil «komme til dette steinlandet» og lære det norske studiesystemet og samfunnet å kjenne.
Filosofiprofessor Arne Johan Vetlesen sier han ikke har satt seg spesielt godt inn i lovforslaget. Likevel synes han det er all grunn til å videreføre prinsippet om gratis utdanning også for studenter fra land utenfor EØS.
– Det er en ordning vi er veldig stolte av i Norge, til forskjell fra andre vestlige land hvor det koster mye å studere og man har et klasseskille i hvem som har tilgang på høyere utdanning, sier han.
Professor i sosialantropologi Thomas Hylland Eriksen skriver i en tekstmelding til Klassekampen at han er sterkt imot forslaget og betrakter det som en «fiendtlig handling» fra myndighetenes side.
«Dette initiativet er gjerrig, smålig, nasjonalistisk og vil svekke universitetene som intellektuelle veikryss», skriver Eriksen.
Biologiprofessor Dag O. Hessen mener på sin side at det er åpenbart at studenter fra ubemidlede land fortsatt bør få støtte. Men han peker samtidig på at man i mange andre land også tar penger fra norske studenter.
– Som hovedprinsipp mener jeg gratis utdanning bør ligge fast, sier han.
«Det er klokere å innføre skolepenger og samtidig ha en raus, men bundet stipendordning.»
— Cecilie Hellestveit, forsker
Anne Spurkland, professor i anatomi ved Universitetet i Oslo, mener det er vanskelig å mene noe sterkt om lovforslaget på et så tidlig stadium.
– Men i stedet for å begrense tilfanget av utenlandsstudenter ved å innføre skolepenger kunne man heller hatt strengere opptaksregler.
Spurkland mener det har en egenverdi at norske studenter studerer sammen med utenlandske. Likevel bør målet være at studentene reiser tilbake og seinere blir en ressurs i hjemlandet sitt.
– Norsk utdanning er ikke et globalt fellesgode, sier statsviter Asle Toje.
Han peker på at mange land har innført studieavgift fordi de har konkludert med at deres skattebetalere ikke skal betale for utdanningen til folk som ikke kommer fra landet.
– Med dette forslaget kommer Norge i bedre balanse med land vi utveksler studenter med.
Også Janne Haaland Matlary, professor i internasjonal politikk og Høyre-politiker, er for forslaget.
– Det jeg som skattebetaler skal betale for, er norske studenters utdannelse, og utdannelsen til EØS-borgere som vi har forpliktet oss til gjennom gjensidige avtaler.
Hun viser til at standarden i andre land er at studier ikke er gratis. Når studiene i Norge er kostnadsfrie, vil man imidlertid få en uforholdsmessig stor tilstrømning av personer fra andre land.
– Det betyr ikke nødvendigvis at det er de beste som kommer. De kommer fordi det er gratis, sier Matlary.
En annen som er positiv til lovforslaget, er Trond Blindheim. Han er dosent ved institutt for Markedsføring ved Høyskolen Kristiania.
«Jeg tror det vil høyne gjennomføringsgraden på studiene. Det er altfor mange som ikke fullfører utdannelsen de har begynt på. Må du betale for studiene, skjerper du deg», skriver han i en tekstmelding til Klassekampen.