Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Bøndene må få en inntektsøkning på 200.000 kroner per årsverk, krever fylkesleder i Småbrukarlaget Ola Lie Berthling. Det siste året har melkebøndene hatt større utgifter enn inntekter.

Krever at gapet tettes

Avgjørende oppgjør: Hans Olav Husby (til venstre) og Erik Olufsen er melkebønder i Aure. Her diskuterer de jordbruksoppgjøret i Olufsens fjøs.

Å drive eller ikke drive. Det er spørsmålet mange bønder stiller seg. I Aure kommune i Møre og Romsdal var det nærmere 70 gårdsbruk som dreiv med melk da Hans Olav Husby tok over drifta fra foreldrene i 2007. Nå er de 35 melkebønder igjen.

En av dem er Erik Olufsen. Vi møter ham og Husby i Olufsens fjøs. De trives med dyrene og lar ivrige kalver sutte på fingrene deres. Men selv om jobben oppleves meningsfull, kaster den lite av seg.

– Det er mange som regner på om de har råd til å fortsette, sier Hans Olav Husby til Klassekampen.

Inntektsnedgang

Fredag kom tallene som danner grunnlaget for årets jordbruksoppgjør. Jordbrukets «tekniske beregningsutvalg», Budsjettnemnda for jordbruket, slo fast at bøndenes inntekter har økt med 12.700 kroner i snitt det siste året. For melkebøndene går det motsatt vei. De har hatt en inntektsnedgang og nærmer seg nivået fra 2015, ifølge en pressemelding fra Norges Bondelag.

Hans Olav Husby tok over som leder av Aure Bondelag etter Olufsen. I fjor var han mer optimistisk enn han er i år.

– Det var et godt oppgjør i fjor. Det lå an til en viss inntektsvekst. Men da vi kom til september, var alt av tilskudd oppspist av utgifter, sier Olufsen og viser til at prisen på innsatsfaktorene har økt dramatisk.

– Kunstgjødsel, drivstoff, strøm, kraftfor – alt har blitt mye dyrere, sier Olufsen og legger til at mange bønder har gjeld og tåler dårlig renteøkningen.

Husby driver med melkeproduksjon på heltid. I likhet med Olufsen har han en kvote på 220.000 liter. Etter at han dobla produksjonen, har hans skattbare inntekt økt til rundt 450.000 kroner. Før det tjente kona mer på en deltids nattevaktstilling i helsevesenet enn han gjorde på gården. Selv om han jobber fulltid, er han avhengig av at hans friske foreldre langt oppe i 70-åra trår til og jobber med ham.

– Det er arbeid for tre og inntekt for en, sier Husby.

Hvilke forventninger har dere til årets oppgjør?

– De må legge fram nok til at vi får fornya troa på framtida. Hvis ikke vil flere legge ned. Det får dramatiske følger for hele lokalsamfunn, sier Olufsen.

Krever 200.000

De to Aure-bøndene sammenlikner dagens situasjon med da bøndene på den andre sida av Trondheim-leia nekta å betale skatt. Hitra-opprøret i 1975 ble fulgt opp på Stortinget av en opptrappingsplan for jordbruket.

Et liknende løfte har regjeringen kommet med i Hurdalsplattformen. Der lover de en forpliktende og tidfesta plan for å tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet.

En gjennomsnittlig årslønn ligger på rundt 660.000 kroner. Ifølge Grytten-utvalget er gjennomsnittlig næringsinntekt for bønder 212.000 kroner.

Fylkesleder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag i Nord-Trøndelag Ola Lie Berthling sier til Klassekampen at dersom regjeringen mener alvor med å tette inntektsgapet, må det vises i årets oppgjør. Norges Bondelag og Bonde- og Småbrukarlaget kommer først med sitt samla formelle krav når forhandlingene starter 26. april, men Berthling sier allerede nå hva han har vært med på spille inn.

– Vi fylkeslederne har spilt inn at inntektsgapet må tettes med minimum 200.000 kroner per årsverk, pluss lønnsutvikling som andre grupper, sier han til Klassekampen.

Han legger til at de vil at melkebøndene skal prioriteres. De mener også at melkebøndene må få mer for melka. Ifølge Berthling har melkebonden fått om lag fem kroner literen helt siden 2015. Samtidig har melkeprisen i butikken økt med fem kroner.

– Utsalgsprisen har økt like mye som bonden får for melka, sier Berthling.

Han er uenig med Tine som mener at høyere pris vil gjøre at færre kjøper melk. Han varsler at Småbrukarlaget ikke nødvendigvis vil følge Tines innspill når det kommer til melk under forhandlingene i år.

«Det er arbeid for tre og inntekt for én.»

Hans Olav Husby, leder av Aure bondelag

– Det er faglagene som skal bestemme hva vi skal kreve, sier han.

Sjølforsyning

Han minner om et annet løfte regjeringen har kommet med: en økning av sjølforsyningsgraden til 50 prosent innen 2026.

– Skal det målet nås, må vi ta i bruk alt av areal – også det som er ute på øyene og inne i fjordene på Vestlandet og i Nordland der mange nå legger ned, sier Berthling og legger til at det viktigste grepet for sjølforsyning er å få på plass en jamstilling av bonden.

Landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) sa til NRK før helga at hun forstår bøndenes frustrasjon. Samtidig vil hun ikke love bøndene like mye i år som i fjor.

– Bøndene kan forvente en regjering som tar dem på alvor. Samtidig er jeg opptatt av at vi har realistiske forventninger til årets jordbruksoppgjør. Vi står i en krevende tid med stramme budsjetter, sa Borch til NRK.

Ikke råd til ferie

I fjøset hos Olufsen har kua Gro funnet fram til robotmelkeren. Olufsen har investert i løsdriftsfjøs med robotmelker. Husby har båsfjøs, men i 2024 må også han legge om. Foreløpig tåler ikke økonomien hans slike investeringer eller en uforutsett utgift.

– Jeg har en driftsplan nå som gjør at ikke noe kan gå gæli. Jeg har ikke råd til en dyr reparasjon.

Hva med personlig forbruk?

– Ungene må jo ha mat og klær, også en fritidsaktivitet. Men for eksempel ferie til utlandet – det kan vi glemme.