– Jeg synes dette ser veldig bra ut.
Lakseskattens mor, økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe, godkjentstempler regjeringens lakseskatt.
Fant skatt til slutt

Lege og tillitsvalgt Erik Høiskar ved Oslo universitetssykehus føler han tidvis er midt i en tåkeheim, der de på toppen ikke vet hva som foregår i førstelinja – og omvendt.
Andelen ansatte i administrasjon og ledelse ved sykehusene har vokst mer enn antall ansatte i sektoren generelt. Det kommer fram i Sykehusutvalgets rapport.
Ifølge rapporten er det nå 7500 ledere i helseforetakene, og antall ledelsesnivåer har økt. Jevnt over var det før helseforetaksreformen i 2001 tre nivåer, som ble til fire eller fem og seks.
Oslo universitetssykehus (OUS), med 24.000 ansatte, har seks ledelsesnivå.
Erik Høiskar er overlege og hovedtillitsvalgt for overlegene ved Ullevål sykehus. Han mener seks ledelsesnivå gjør OUS dysfunksjonelt. Erfaringen er at det er vanskelig å formidle oppover hvilke problem man står i ute i førstelinja.
– Toppen har ikke oversikt over hva som skjer ute i linja, og de nederst vet ikke hva som skjer på toppen. Det er som i en tåkeheim, sier han.
Legeforeningen ga Sykehusutvalget innspill om at store sykehus skaper lange beslutningslinjer og fører til at informasjon «siles» oppover i lederlinja.
Dette mener foreningen bidrar til en ovenfra-og-ned-styring som i for liten grad tilrettelegger for møtet mellom behandler og pasient. De peker videre på behov for å styrke den lokale sykehusledelsens innflytelse og redusere antall ledernivåer.
Også Akershus universitetssykehus har seks ledelsesnivå, mens fem av helseforetakene har fem ledelsesnivå, deriblant Helse Førde med sine 3100 ansatte.
– Fins det noen snarveier for å få beskjeder raskere oppover?
– Snarveien er oss, de tillitsvalgte. Det er en nødfunksjon, sier Høiskar.
Han viser til et eksempel fra da han var anestesilege for noen år tilbake. Lungemedisin trengte bistand.
– Henvendelsen kom til meg, men da hadde jeg fått beskjed om at alt må gå i linja. Men den linja er lang. Det som kunne gått kjapt og vi kunne fikset på noen uker, tok seks måneder, seier han.
Han ser få fordeler med å være Europas største sykehus.
– Vi har mange ulemper med stordrifta og få fordeler, seier han.
– Hvor mange nivå tenker du at man kunne tatt vekk?
– Organisasjonen er så stor at du kan ikke bare kan fjerne et nivå. Å gå igjennom OUS’ struktur er avgjørende om vi skal være et godt sykehus.
Han viser til Vestre Viken, der Bærum, Drammen, Ringerike og Kongsberg ble splittet opp.
– Det er kanskje en modell. Hvert av sjukehusene i Oslo kunne vært selvstendig.
Han viser også til gode erfaringer fra koronapandemien. Da fikk hvert av sykehusene i OUS en stedlig leder med vide fullmakter. Da var det mulig å snu seg raskere, forteller han.
– Er dette også et problem ved andre sykehus enn OUS?
– Absolutt. Fire-fem nivåer er åpenbart for mange. Det gjelder flere steder. Men når det er mindre sykehus, så kjenner folk hverandre bedre og det gjør det nok litt enklere.
Selv om Sykehusutvalget peker på utfordringer med mange ledelsesnivå, gir de ikke noe råd om endringer.
Ståle Ørstavik Clementsen, overlege ved Akershus Universitetssykehus og leder av Overlegeforeningen, har vært med i utvalget.
– Jeg skulle ønske at vi brøt opp sykehusstrukturen litt, og at vi fikk mer separate enheter slik vi hadde tidligere, sier Clementsen, som snakker på vegne av seg selv.
Han synes det er vrient å lage én løsning for hele Sykehus-Norge.
– Det er mange sykehus rundt i landet som har blitt kunstig slått sammen til ett helseforetak, og så skal du ha én ledelse på tvers, med store uenigheter i lokalmiljøene og i fagmiljøene, sier Clementsen.
Han tror løsningen er å gi mer autonomi til hvert sykehus.
– Dette med ledernivå er veldig vanskelig fordi sykehusene har så forskjellige behov. Det viktige er at man må ha nærhet til lederen sin, sier han.
Også Akademikerne er kritisk til de lange linjene. Leder Lise Lyngsnes Randeberg beskriver sektoren som «uoversiktlig og ugjennomtrengelig».
– Kommunikasjons- og styringslinjene er for lange og mange. Vi er opptatt av hva som trengs for å støtte kjerneoppgavene.
Kai Øyvind Brensen, nestleder i Norsk Sykepleierforbund, mener også seks nivå er mye.
– Min erfaring er at fire-fem nivå er det som fungerer, sier han, men påpeker likevel at det er et dilemma når ledere får for mange å lede.
– Det er vanskelig å se hvordan du skal gjennomføre medarbeidersamtaler med ansvar for over 100 ansatte.