I industrisamfunnets mannlige forsørgermodell var mannens sosiale rettigheter knyttet til familieforsørgelse, og kvinnens rettigheter var avledet av mannens. Individuelle sosiale og økonomiske rettigheter for kvinner har stått sentralt i utviklingen av de likestillingsorienterte nordiske velferdsstatene. Etter hvert kom fedres omsorgsrettigheter på dagsorden. Mål om økt likestilling i familie- og arbeidsliv og barns rett til omsorg fra begge foreldre, var bakgrunnen for at norske fedre fikk en individuell rett til 4 uker betalt foreldrepermisjon – fedrekvoten – i 1993. Ukene kunne ikke overføres til mødre. Fedres individuelle rettigheter har siden vært et gjenvendende stridstema – fedrekvoten har vært utvidet, kuttet og utvidet igjen.