– Jeg mener vi her er i ferd med å lage et kjempesår i demokratiet vårt, sier Kjersti Løken Stavrum, styreleder i Stiftelsen Tinius og leder av Ytringsfrihetskommisjonen.

Denne uka sikret regjeringen, med hjelp fra Høyre, flertall i Stortinget for et lovforslag som gir Politiets sikkerhetstjeneste (PST) mulighet til å overvåke, lagre og analysere alt som skjer på det åpne internettet i Norge.

Lovforslaget gir blant annet PST hjemmel til å lagre dataopplysninger fra norske borgere i opptil fem år. Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) har tidligere uttalt at Politiets etterretningstjeneste trenger utvidede muligheter, fordi Norge kan stå overfor nye typer trusler som sikkerhetstjenesten må kunne være i stand til å forutse.

Stavrum mener derimot at regjeringen tar for lett på overvåkingen lovendringen åpner opp for.

– Jeg er bekymret for hvilke konsekvenser dette kan få for forholdet mellom ytringsfrihet, personvern og kildevern, sier hun.

– Vil skape frykt

I Ytringsfrihetskommisjonens ferske rapport påpeker de at retten til å kommunisere uten overvåking, allerede er under press i Norge. Kommisjonen advarer derfor også mot bruk av lovbestemmelser på områder som kan påvirke ytringsfriheten.

– Frykter du at lovforslaget kan ha en nedkjølende effekt for dem som ønsker å ytre seg på nett?

– Det vil ikke bare få en nedkjølende effekt. Det vil skape frykt. Dette er så omfattende, og det vil være så skjult og utilgjengelig for oss å forstå hvor myndighetene ser oss og lagrer aktiviteten vår til enhver tid, sier Stavrum.

En sjelden koalisjon, bestående av Frp, Venstre og SV, er svært kritiske til forslaget.

– Det er en ekstraordinær dårlig idé. Det som gjør dette spesielt, er at forslaget rammer friheter som PSTs skal beskytte, som ytringsfriheten og andre liberale rettigheter. Vi velger å kaste dem på båten, sier stortingsrepresentant Ingvild Wetrhus Thorsvik (V).

Hun påpeker at PST har politimyndighet og kan bruke makt og reise straffesaker.

– Da skulle man trodd, som det er på mange andre områder, at forslagene må gjennom en domstolsprøving. Men her er den slags avveininger opp til PST selv, sier hun.

– Mistillit til staten

Ifølge lovforslaget skal informasjonen lagres i fem år, med en forlengelsesperiode på opptil 15 år. Vurderingen er opp til PST selv.

– Det er første skrittet mot en politistat, sier justiskomiteens leder Per-Willy Amundsen (Frp).

– Mener Høyre virkelig at vi skal gi PST rett til å lagre all åpen data til alle borgerne i kongeriket i inntil 15 år? At de skal gis mulighet til å sammenstille, kjøre kunstig intelligens og søke mønstre for å kunne bekjempe terror?

«Forslaget rammer friheter som PST skal beskytte, som ytringsfriheten og andre liberale rettigheter.»

— Ingvild Wetrhus Thorsvik (V)

Andreas Sjalg Unneland (SV) i justiskomiteen mener forslaget ikke er blitt godt nok utredet.

– Her er det sterke faglige aktører som kommer med ganske sterk kritikk. Man har ikke sett godt nok på de negative konsekvensene. Det som er særlig problematisk, er at man skaper et system som ikke skal kontrolleres, sier han.

Han har en meningsfelle i stortingsrepresentant Tobias Drevland Lund (Rødt), som røper at partiet kommer til å stemme mot lovforslaget i Stortinget.

– Vi går stadig lenger for å overvåke lovlydige borgere. Det skaper bare mer mistillit til staten og styringsmakta, sier Lund.

Bekymret for overvåking

Da lovforslaget var på høring, ble det kritisert av blant annet Datatilsynet, Advokatforeningen, Norges institusjon for menneskerettigheter og Tekna.

Jan Henrik Mjønes Nilsen, seniorrådgiver i Datatilsynet, frykter at lovforslaget åpner for skjult masseovervåking av for eksempel Facebook-grupper.

– Det nye forslaget åpner for en utstrakt politisk overvåking ved at overvåkingen skal etablere det de kaller «normaltilstanden» på enkelte områder for å følge med på eventuell radikalisering, sier han.

– En kontinuerlig automatisert overvåking av legitime politiske ytringer står i sterk kontrast til hvordan rettstilstanden er nå, sier Nilsen videre.