I løpet av det siste året har den ukrainske regjeringen innført store sosialpolitiske- og arbeidslivsreformer. Myndighetene hevder at krigen og utdatert lovgivning gjør reformene nødvendig.

Men på venstresida i Ukraina er det stor misnøye. De mener at tiltakene svekker ukraineres rettigheter og ble presset gjennom uten offentlig debatt.

– Våre nyliberale politikere har tvunget gjennom reformer som aldri kunne gått gjennom i fredstid, sier Vitaliy Dudin, styreleder for venstreorganisasjonen Sotialniy Rukh , på telefon fra Kyiv.

Fagforbundene sliter

Dudin er svært negativ til regjeringens nye arbeidslivslover. Bedrifter som ansetter færre en 250 personer, er frie til å suspendere de kollektive tariffavtalene sine, heter det i en lov som ble vedtatt i juli. Arbeidskontrakter i slike bedrifter skal hovedsakelig forhandles individuelt heller enn kollektivt. Dette omfatter mange ukrainske arbeidere, ettersom 70 prosent av landets arbeidstakere jobber i små eller mellomstore bedrifter. Så langt skal lovgivningen kun vare mens krigen pågår. Noen tror den kan forlenges etter krigsretten oppheves.

I tillegg har parlamentet åpnet for nulltimerskontrakter og vil gi staten større mulighet til å konfiskere fagforeningenes eiendom.

Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) har vært kritisk til reformene. Interne dokumenter som nyhetsstedet Open Democracy har fått tilgang til, viser også at EU har uttrykt bekymring. I et dokument fra Europarådet heter det at reformene har «for det meste ført til en forverring av arbeidsforhold».

Arbeidere kan forsvinne

Thomas Barrett, som foreleser ved Kyiv School of Economics, forteller på videolink fra Kyiv at han frykter at reformene vil føre til at ukrainske arbeidstakere søker bedre muligheter i Europa.

– Hvis ukrainere blir tilbudt dårligere arbeidsvern og mindre jobbsikkerhet enn de hadde fått ellers i Europa, så hjelper det kanskje for å tiltrekke kapital. Men det vil også føre til at arbeidstakere flykter vekk og til enda større regionale ulikheter, sier han.

Alexander Rodnyansky, rådgiver for president Zelenskyj, har fortalt The Guardian at reformene trengs. Han sier at dagens kronglete arbeidslivslover stammer fra sovjettida og må fornyes. Ukraina må skape et grunnlag for «rask økonomisk vekst», sa han videre.

Ukrainas finansdepartement har opplyst til Open Democracy at de skal lage nye arbeidslivslover, som vil «forenkle reguleringene, minimere statlig intervensjon i arbeidsregulering og lage et fleksibelt arbeidsvern-system».

Lite debatt i krigstid

Dudin mener at disse reformene er enklere å innføre i krigstid. Like etter at Russland invaderte, suspenderte president Volodymyr Zelenskyj elleve politiske partier på grunn av tilknytninger til Russland, blant dem flere venstrepartier. Da sa Zelenskyj at disse partiene hadde forsøkt å skape «splittelse» eller hadde samarbeidet med Russland.

– Noen hadde tette bånd med Russland, men mange hadde det ikke. Men da partiene ble forbudt, skapte det assosiasjoner for mange mellom venstresida og å være prorussisk, som selvfølgelig ikke er sant, sier Dudin.

Krigsretten har også svekket fagbevegelsens makt ved å forby demonstrasjoner.

– Fagforbundene har millioner av medlemmer, men det finnes ingen politisk gruppe som representerer deres interesser, sier han.

Sosialpolitikken svekkes

Seniorforsker Nataliia Lomonosova er enig at debatten rundt reformene har vært mangelfull. Hun forsker på sosialpolitikk ved den ukrainske tankesmia Cedos.

– Alle er enige i at vi trenger reformer, men vi mangler en ordentlig debatt om hvordan det skal gjøres, sier hun på telefon fra Kyiv.

– Det er vanskelig stå imot den liberale konsensusen. Når man prøver, får man høre at «jo, men det internasjonale samfunnet støtter reformene», sier hun.

«Våre nyliberale politikere tvang gjennom reformer som aldri kunne blitt iverksatt i fredstid.»

— Vitaliy Dudin

Hun understreker at alternative synspunkt ofte blir avfeid ved å si at slike reformer er nødvendige for å komme inn i varmen i Europa. Selv tror hun ikke at det stemmer.

– Ukraina trenger et bilde av Europa som er nærmere virkeligheten, sier hun.

Hun mener at flere reformer har svekket den ukrainske velferdsstaten. Lomonosova viser til at regjeringen har endret ordningen for dagpenger ved arbeidsledighet. Før fikk man dagpenger basert på hva man hadde betalt inn til sosialforsikringen tidligere. Nå kan man utkommanderes til å gjøre samfunnsnyttig arbeid for så lite som minstelønn. Hvis man nekter, får man heller ikke dagpenger.

– Selv om det bare er rundt 10.000 personer som er blitt satt i arbeid, er det en stor endring i den sosiale kontrakten, sier hun.

Lomonosova er også bekymret for at myndighetene har bestemt seg for å slå sammen det gjeldstyngede pensjonsfondet og den ukrainske folketrygda, som alle arbeidstakere betaler inn til.

Folketrygda finansierer dagpenger, sykepenger, foreldrepenger og andre sosiale goder. Hun forteller at dette vil gi trygda mindre kapasitet, svekke trygdas økonomi og kan bane vei for private ordninger.

Ukrainske myndigheter sier på sin side at sammenslåingen vil spare staten flere hundre millioner kroner. Og Lomonosova tror ikke regjeringen kan beskyldes for å kun gjennomføre liberaliserende tiltak.

– Det er for radikalt å si at hele regjeringen er nyliberal. Vi har fortsatt mange sosiale garantier og statlige tjenester. Men i noen sfærer pågår det mye politikk som man kunne kalt nyliberal eller kuttpolitikk, sier hun.

Holder fast ved subsidier

Thomas Barrett ved Kyiv School of Economics mener at krigen også har gitt regjeringen en grunn til å stå imot noen liberaliseringstiltak som IMF har ønsket av Ukraina. Barrett peker særlig til energisubsidier, som han beskriver som de viktigste velferdstiltakene i Ukraina. Hvis ukrainere skulle betalt markedsprisen, påpeker Barrett, ville så mye som halvparten av en gjennomsnittlig inntekt gått til strømregningen.

– IMF har lenge ønsket at Ukraina skal liberalisere energipriser, sier han.

Men krigen, forteller Barrett, har gitt myndighetene en god grunn til å utsette en slik liberalisering av subsidiene, som fortsatt er populære.

Subsidenes kritikere mener de har ført til utstrakt korrupsjon i energisektoren.