Tirsdag skal LOs representantskap vedta linjene for det kommende lønnsoppgjøret. Fredag var LO-leder Peggy Hessen Følsvik på et regntungt besøk hos de streikende arbeiderne ved restauranten Olivia i Homansbyen i Oslo. Der lettet hun litt på sløret for hva målet for vårens oppgjør blir:

• Lønnskravene blir høyere enn på mange år. Det vil bli krav om et solid generelt tillegg og egne tillegg for lavtlønte.
• Det er ingen planer om å trekke inn staten for å smøre oppgjøret – alt vil tas mellom LO og NHO.
• Kommuneansatte og andre grupper som har blitt hengende etter skal prioriteres.

Følsvik tror oppgjøret blir krevende.

– Både fordi vi må sikre generelle tillegg av en størrelse vi ikke har sett på en stund, men kanskje minst like vanskelig vil det bli at vi skal legge så stor vekt på å heve de lavtlønte, sier hun til Klassekampen.

Strekk i laget

Fjoråret ble ruskete for de aller fleste vanlige arbeidere i Norge, med kraftig tap av kjøpekraft. Prisveksten ble ifølge Statistisk sentralbyrå på hele 5,8 prosent, mens gjennomsnittslønna økte med 4,6 prosent. Snittet i lønnsvekst skjuler imidlertid store forskjeller – det var de som allerede tjente godt som fikk best lønnsvekst, og det var stort sprik mellom ulike bransjer.

Også i næringslivet var det sprikende, påpeker Følsvik.

– Vi vet at det er store deler av norsk industri som går godt. Det ser ut som, med forbehold om at tallene kommer mandag, at mange har stukket av med bonuser og lederlønninger. Sånn kan det ikke være. Vi må sørge for at arbeidstakerne også får hentet ut sin del av kaka, sier hun.

– Hva betyr det at LO skal løfte de lavtlønte i år?

– LO er jo alltid opptatt av å gjøre det, men i år blir det spesielt viktig. Det er de som har båret den største børa for prisøkningen vi har sett, enten det er strøm, matpriser eller renteøkning.

Løsningen for å løfte de som er nederst på stigen, er todelt, forklarer Følsvik: For det første vil LO, som mange år tidligere, fremme krav om egne tillegg for de lavest lønte. Typisk gis slike tillegg til de som tjener under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. For det andre vil lønnskravene fremmes som kronekrav, ikke prosenttillegg.

– På den måten prioriterer vi de lavtlønte. Det er stor strekk i laget i NHO-familien, fra den delen av næringslivet som går veldig godt, med store overskudd, til bedrifter som fortsatt er på vei ut av pandemien.

Ser ikke til staten

I forkant av vårens oppgjør har flere forbundsledere i LO tatt til orde for at regjeringen må bidra til å lette lønnsoppgjøret. HK-leder Christopher Beckham sa for eksempel til Klassekampen at «regjeringen må på banen på et tidspunkt». Fellesforbundet-leder Jørn Eggum har tatt til orde for at en bedre strømstøtteordning kan «virke inn på de økonomiske kravene vi stiller ved årets oppgjør».

Følsvik sier hun tror LO-toppenes utspill har blitt misforstått.

– Jeg tror ikke noen har sett for seg at vi skal skrive brev til staten i de siste timene av meklinga slik man ofte forbinder med slikt. Dette er et mellomoppgjør, og vi skal forhandle samordna om økonomi, sier hun.

Det finnes eksempler på at partene i lønnsoppgjøret har bedt om bidrag fra regjeringen under vanskelige forhandlinger. Men Følsvik påpeker at det da gjerne har vært en prosess over lengre tid i forkant, der partene samsnakker seg og involverer regjeringen.

– Det har vi ikke hatt noen initiativ til denne gangen. Vi skal forhandle med NHO og ha ut penger av dette oppgjøret, sier hun.

Sentrale tillegg

– Arbeidsgiversidas svar på stort sprik mellom bransjer og fag er å la mest mulig være opp til lokale forhandlinger og ta minst mulig i det sentrale oppgjøret. Hvordan ser LO på det?

– Det ligger i modellene våre at det også skal forhandles lokalt. Det er ikke vi mot i det hele tatt. Det handler om at arbeidstakerne skal ha ut sin andel også lokalt. Samtidig er det viktig å ha sentrale tillegg, også for de som ikke har den muligheten, enten fordi de ikke har krav om lokale forhandlinger i tariffavtalen, eller fordi de ikke klarer å gjennomføre lokale forhandlinger. Det vet vi at en god del ikke gjør. Så vi må nok se gode sentrale tillegg også, denne gangen.

– Du har uttalt at de kommuneansatte kan få ut ekstra, fordi de henger etter. Det har kommet spørsmål om det også gjelder statsansatte, som stort sett har hatt samme rammer som kommuneansatte. Kan du oppklare?

– Når jeg har sagt at vi må løfte kommuneansatte spesielt denne gangen, så er det fordi SSB-tallene som vi så langt har å forholde oss til, viser tydelig at det er KS-området som har blitt hengende etter. Det betyr ikke at ikke andre også kan hente ut gode oppgjør.

– Det er nesten aldri streik i mellomoppgjør. Betyr LOs krav at det kan bli det i år?

– Vi har vært veldig nærme noen ganger. Vi er alltid opptatt av å finne løsninger. Ingen ønsker konflikt, det er tungt å stå streikevakt. Men vi forbereder oss.