– Her er det bare å brette opp ermene og komme i gang.

Det tenkte Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær for Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), etter skytingen i Oslo 25. juni. Angrepet var rettet mot et samlingssted for skeive under Pride-feiringen. To ble drept og 21 skadet. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) vurderer handlingen som et ekstremt islamistisk angrep.

Representanter for mer enn ti tros- og livssynssamfunn, som er en del av paraplyorganisasjonen STL, rykket ut neste dag for å legge ned blomster og vise støtte til det skeive miljøet.

Allerede på det tidspunktet var STL i gang med å legge planer for hvordan de kunne få til en strukturell samtale mellom religiøse ledere, skeive i trossamfunn og skeive generelt.

– Skytingen satte dette behovet i en grov og grell kontekst, sier Joys.

Dialogen er i gang

Siden i sommer er innsatsen for skeive trappet opp fra regjeringshold. Støtta til skeive organisasjoner er nær doblet, og fredag 17. februar la regjeringen fram en handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold som omfatter elleve departementer.

Klassekampen skrev lørdag om at skeive med minoritetsbakgrunn og skeive i religiøse samfunn er en prioritert gruppe i planen. Mye av ansvaret for å gjennomføre tiltakene for denne gruppa er lagt til paraplyorganisasjonen STL, som Joys leder.

Noe av det de får støtte til, er å fortsette dialogen mellom trossamfunn og skeive organisasjoner.

– Kan du fortelle om hva dere er i gang med?

– Vi har laget et prosjekt som er en strukturert dialog som skal gå i 2023 der 8 religiøse ledere, 8 fra skeive religiøse miljø og skeive miljøer deltar, sier Joys.

De religiøse lederne kommer fra Den norske kirke, Den katolske kirke, Pinsebevegelsen, Den ortodokse kirke, Muslimsk Dialognettverk og representanter fra det jødiske og buddhistiske samfunn i Norge. Joys forteller at de allerede har hatt en samling og at flere er planlagt.

Fra det skeive miljøet stiller Foreningen fri, Skeivt kristent nettverk, Skeiv ungdom og Skeiv verden.

«Skytingen satte dette behovet i en grov og grell kontekst»

— Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i STL

Pride-kontroverser

Under Pride i fjor ble regnbueflagget heist på alle skoler i Oslo, men det ble også tatt ned og utsatt for hærverk flere steder på østkanten. Blant konservative kristne familier ble det mobilisert for en underskriftskampanje som ville bekjempe LHBT-ideologien i skoleverket. Samtidig ga flere muslimske foreldre åpent til kjenne sin skepsis mot normaliseringen av Pride.

«Mange er skeptiske til at religionen skal «utvannes» og familieverdier skal gå tapt», skrev leder av Minotenk Linda Noor om muslimske foreldres engasjement i Dagsavisen 24. juni i fjor.

Arfan Bhatti skal ifølge Aftenposten ha sagt i avhør at han og 25. juni-gjerningsmannen Zaniar Matapour over tid skal ha snakket sammen om hvordan homofil praksis sprer seg i Norge, og at de delte en bekymring for at barn skulle lære om homofili i barnehagen.

Vi spør Joys om det kan virke provoserende når kunnskap om kjønns- og seksualitetsmangfold blir formidlet i skoler og barnehager, slik handlingsplanen legger opp til.

– Det vi gjør når vi legger til rette for dialog mellom religiøse samfunn og skeive miljøer er jo å få til en inkluderende samtale om et vanskelig tema. Det kan ikke være provoserende eller skummelt. Det er noe vi må gjøre som medmennesker, sier Joys.

Hun understreker at målsettingen ikke er at noen skal endre teologi.

– Vi skal bli kjent og utforske det vi er enige om. Det enkleste man kan bli enige om, er at vi er imot vold. Det er ikke kontroversielt. Og så må man bygge videre stein på stein.