Ovartaci ble født som Louis Marcussen i 1894 i den lille danske byen Ebeltoft, like ved Aarhus. Han utdanner seg til malersvenn, men lengter ut og reiser til Argentina, der han oppholder seg i årene 1923–1929. Da Louis kommer hjem, er han forandret. Han virker ustabil, og det ender med at han legges inn på Sindssygehospitalet i Aarhus. Her er han fram til sin død i 1985, avbrutt av ti år på pleiehjemmet Dalstrup i årene 1932–1942. Mens han er lagt inn, utvikler Ovartaci, som han begynner å kalle seg, en særegen kunstnerisk praksis. Alt rundt ham ble bearbeidet og omskapt: radioen, sengen, veggene, lerretene, språket. Ovartaci oppnådde bare delvis anerkjennelse mens han var i live, men for tiden er det en ny interesse for kunsten hans. Sommeren 2022 ble 26 av Ovartacis verker, fra malerier til store, utklippede dukker, metallskulpturer og modeller av maskiner, stilt ut på Venezia-biennalen. Men hvordan kan man yte rettferdighet til en kunst som er skapt under så spesielle betingelser?
