Kampen om Narvik går på kino i disse dager. Slaget som ble utkjempet fra 9. april til 8. juni 1940, handlet om kontrollen over jernmalmen fra de svenske gruvene i Kiruna og Gällivare, som ble fraktet på Ofotbanen til Narvik og videre ut i Europa. Det tyske angrepet på Norge 9. april var et brutalt overgrep mot norsk suverenitet, men også britiske, franske og polske styrker deltok i kamphandlingene på norsk side. For Norges del var dette et kjærkomment bidrag til motstandskampen, selv om Storbritannia og Frankrikes primære interesse lå i å sikre kontrollen over jernmalmen. Vi hadde felles interesser av å stoppe Hitler-Tysklands ekspansjon, selv om felttoget i Narvik også viste at nasjonalstater ikke ensidig kan basere seg stormakter for eget forsvar. På grunn av Frankrikes nederlag på vestfronten trakk de allierte seg ut av Nord-Norge 8. juni 1940, og de norske styrkene under general Carl Gustav Fleischers ledelse måtte legge ned våpnene.
Krig er ikke bare geopolitikk, men virkelige nasjoner og mennesker i kamp for nasjonal suverenitet og frihet.
Hva med forsvaret av Norge?
Fokus
