Du kan bla til neste sideBla med piltastene

To å tenke sammen med

Årets neshornpriser går til Julie Wilhelmsen og Christopher Nielsen.

Bendik Wold (tekst) og Anniken C. Mohr (foto)

PRIST OG BESPIST: Julie Wilhelmsen, sjefredaktør Mari Skurdal og Christopher Nielsen etter onsdagens prisutdeling.

Neshorn er tunge dyr. Faktisk så tunge, viser ny forskning, at de ikke har godt av å ligge på siden – det hemmer åndedrettet. Derfor sees de upartåede hovdyra ofte hengende opp ned, med tau omkring de lubne beina, når de skal flyttes fra et område til et annet.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Neshornet

Frå undergrunnen

Christopher Nielsen trur det er evnen til å produsere større mengder med kunst enn andre som gjer at han klarer å hevde seg som kunstmålar.

Aleksander Åsnes (tekst) og Anniken C. Mohr (foto)

TUNG PRIS: Neshorn-statuetten er utformet av billedhugger Christine Aspelund og støpt i bronse. Her får den hvile på skulderen til årets prisvinner Christopher Nielsen.

Med eit venleg blikk har han synt fram det menneskelege i det mørke og sett ned på dei som styrer og utbytter. Juryen som gjev Christopher Nielsen Klassekampens nesehornpris, meiner han er ein som stort sett har sparka oppover. Sjølv meiner han at har sparka i alle retningar, og at ein eventuell politisk brodd ligg i at folk må tole det.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Neshornet

Et kontrært neshorn

– Det handler ikke om hvem som har rett, men hva som er rett, sier årets Neshornpris-vinner Julie Wilhelmsen.

Eirik Grasaas-Stavenes (tekst) og Anniken C. Mohr (foto)

STANDHAFTIG: Russland-forsker Julie Wilhelmsen er mottaker av årets neshornpris. Hun stusser litt ved metaforen: Er neshornet en som bare stanger på, uansett?

Vladimir Putins «etterplaprere», «klakører» og «nyttige idioter». Skjellsordene haglet i norsk offentlighet etter at Russland angrep Ukraina i februar. Skytset rammet dem som ikke hadde trodd krigen ville komme. Og ikke minst: De som hadde sagt at kanskje kunne også Nato og USA, ikke bare Russland, gjort noe annerledes for å unngå den.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn