Å bo nærmere alt, å ha mindre reisetid til jobb. Det kan være en av fordelene med å bo i distriktet, men slik er det ikke for Birkenes-ordfører Gyro Heia fra Senterpartiet. Fra kommunesenteret i Birkeland og hjem til gården Vestre Haukom er det rundt 50 minutters kjøring. Veien er smal og svingete. Sikten er begrenset, og denne mandagsettermiddagen snør det mer og mer. Ikke at dét vipper ordføreren av pinnen. Gyro Heia kjører som om veien hjem fra jobb var et skogsrally der hun kjempet om seieren.

– Vi er vant til at ting tar tid her i området, sier hun mens snøen pisker mot ruta.

Ordføreren og mannen Thor Håkon bor på et tidligere gårdsbruk helt innerst i en dal. Der er de, ungene Lotta Mathea (15), Nora (13) og Viljar (6) og hunden Lady, omgitt av natur. Rundt dem er det heier, knuter, vann og skog så langt øyet kan se. Med unntak av paret på småbruket rett nedi veien, og hyttefeltene her og der, er nærmeste nabo mange kilometer unna.

Gyro Heia er opprinnelig fra Bygland, noen mil lenger opp i Setesdalen. Det var kjærligheten som brakte henne hit. «Æ var sååå forelska», har hun sagt tidligere på dagen, om den gangen for tjue år siden da hun bare smilte og nikket til den nye flammens beskrivelse av seg selv som hjemmekjær. Thor Håkons plan var å bli boende på familiegården.

Sånn ble det. Gyro Heia er for lengst blitt vant til å bruke 50 minutter mellom jobb og hjem. Bilkjøringen kombinerer hun som regel med politikk.

– Jeg liker å farte rundt, og jeg liker å prate, sier hun om jobbsamtalene som tas på telefonen mens skog og hei farer forbi.

Og Senterpartiets politikk dukker opp overalt. Når bilen suser ut av en sving må hun bremse brått: anleggsarbeid.

– Se, her trekker de breibånd, sier hun og peker på anleggsarbeiderne oppe i stolpene.

– Dette blir jeg så glad av å se. Dette er vår politikk!

Det norske ordførerpartiet

Dette skulle være Senterpartiets store periode, partiet som har ordførermakta i mer enn en tredel av landets kommuner. Men på målingene skraper de mot sperregrensa, og fra distriktene tordner det fra kriserammede lokale bedrifter og fra ordførere i harnisk. Er det noen lokal entusiasme igjen i Sp-kommunene? Og hva slags lokal Senterparti-politikk får man i den landsdelen som er aller hardest rammet av de skyhøye strømprisene?

Om man spør representanter for det lokale næringslivet på Birkeland, enten det er 3B fiberglass, dørprodusenten Scanflex, EON som lager ferdighuselementer eller baderomsmøbelprodusenten Foss fabrikker, vil de mene at kraftkrisa treffer dem ekstra hardt.

I en kommune med store avstander er det heller ikke særlig gunstig for resten av innbyggerne med en drivstoffpris som skyter i været. Parallelt med denne prisstigningen har begeistringen for Senterpartiet vært i fritt fall. Forrige uke kom det målinger som viste at de ville vært ute av Stortinget om det var valg nå.

For to år siden var Senterpartiets enorme framgang en politisk sensasjon. I desember 2020 noterte Senterpartiet seg for 22,1 prosent på en måling Kantar gjorde for TV2 – det var første gang analysebyrået målte partiet til å bli større enn både Ap og Høyre. I noen statsministermålinger var Vedum omtrent like populær som sin kollega i Ap.

Stemningen falt riktignok noe fram mot stortingsvalget, men 13,5 prosent på valgdagen i september 2021 var partiets beste resultat siden det EU-prega stortingsvalget i 1993. Kommunevalget i 2019 gikk enda bedre. Partiet fikk 14,4 prosent, og med det sin høyeste oppslutning i et lokalvalg i partiets historie. Resultatet gjorde at hele 138 av landets 356 kommuner har ordfører fra Senterpartiet.

Lokalt forankret

En av disse ordførerne er altså Gyro Heia. I kommunehuset i Birkeland har hun kontor omtrent rett ved inngangen. Her er ikke noe forværelse, det er bare å gå rett inn. Fra den åpne døra hennes strømmer det julemusikk fra en radio. Kontoret er enkelt innredet med skrivebord, et par småbord og en toseters sofa – og bringer tankene til partileder Trygve Slagsvold Vedums teser om a politikere skal være som folk flest – og der inne treffer vi ordføreren, som hilser hjertelig.

Det spesielle fornavnet har Gyro Heia fått etter tanta til mora. Det er en variant av Guro og Gudrun, et navn som først og fremst dukker opp i Setesdalstraktene. Dialekten er også ekte vare. Hun bruker lokale vendinger som «au», «just», «okke» og «bøst». Av utdanning er 41-åringen barnevernspedagog, seinere er utdanningen bygd på med blant annet mastergrad i ledelse og administrasjon. Hun hadde hatt flere lederstillinger i nabokommunen Iveland da hun i 2018 meldte seg inn i Birkenes Senterparti – akkurat tidsnok til å nå nominasjonsprosessen for valget året etter. Hun ble plassert øverst på lista, og i valgdebuten opplevde hun at Senterpartiet i Birkenes kommune gikk fra 13 prosent i 2015 og til 33 prosent fire år seinere.

– Mange år som tydelig opposisjonsparti på nasjonalt plan gjorde godt for oppslutningen, er hennes innledende forklaring på det gode Birkenes-resultatet i 2019.

– Hvordan vil du beskrive denne opposisjonsrollen?

– Mange i distriktene kjente på at alt ble fjernere og fjernere, og at de ikke ble hørt. Der tok Sp et klart og tydelig standpunkt. Partiet tjente mye på det, men det er ikke hele forklaringen her i Birkenes.

– Hva var viktig her da?

– Lokale spørsmål, som blant annet utbygging av breibånd. Og så var det nok viktig at jeg var en kvinne på toppen av lista. Det var noe nytt.

Lokallag i senter

Brakvalget gjorde Gyro Heia til tidenes første kvinnelige ordfører i Birkenes. Men suksessen kom ikke av seg selv. Siden hun bor et stykke unna kommunesenteret, var hun et nesten ubeskrevet blad et halvår før valget. Da var det bare å brette opp ermene, dele ut løpesedler og sørge for synlighet i Birkenesavisa og Lillesands-Posten. Hun mener at hun besitter et markant Sp-lynne, men at hun like gjerne kunne havnet i andre partier.

– Jeg er litt blå i noen saker og i andre spørsmål er jeg opptatt av myke verdier. Slik jeg ser det, er vårt lokale ståsted ikke langt unna verken Høyre eller Ap.

– Hva er et Sp-lynne, og hvor har du det fra?

– Bygland hadde Sp-ordfører da jeg vokste opp. Han var faren til en venninne av meg, og jeg har nok litt påvirkning derfra. Så er jeg jo oppvokst i distriktet. Sp kjemper for å beholde tjenester i lokalsamfunnene og er opptatt av dialog med dem som bor der. Det tror jeg på.

Prisen for å sitte i regjering

Når Senterpartiets nedtur skal forklares, er det ikke uvanlig å peke på velgernes forventninger. Partiet har ikke klart å følge opp valgløftene om å være partiet som jobber for å ta hele landet i bruk. Analyseinstituttet Ipsos forklarte det slik i sommer etter en måling karakterisert som historisk dårlig for et regjeringsparti: «En manglende evne til å overbevise sine egne velgere om at de leverer på, og vil fortsette å levere på, det de lovet mens de satt i opposisjon». Etter krisemålingen har det gått fra vondt til verre. «Det hjelper ikke å si at man er nær folk og har lytteposter ute, hvis man ikke blir trodd», skrev Altingets sjefredaktør Veslemøy Hedvig Østrem i forrige uke om målingen der Senterpartiet var på 3,5 prosent.

På ordførerkontoret i Birkenes tror Gyro Heia at velgerne opplever at det har blitt vanskelig for regjeringen å gjennomføre det de ønsket å prioritere i distriktene. Sørlendingene er de som har måttet grave dypest i lommeboka for å betale strømregningen.

– Jeg kjenner veldig på presset fra næringslivet. Der burde vi nok ha vært tidligere på banen, sier Heia.

– Og så er stemningen preget av at vi under pandemien ble vant til at det skulle komme krisepakker fra staten.

Hun skjønner imidlertid godt bekymringene til både næringsliv og den enkelte husholdning.

– Energiprisene her har vært hinsides. Usikkerheten har vært veldig reell.

Utfordringer som liten

Gyro Heia er opptatt av åpenhet og at folk sier ting som de er. Hun foretrekker dialog framfor baksnakking. I hverdagen er det kommuneadministrasjonen hun må samarbeide med. Det betyr mye tid sammen med kommunedirektør Anne Stapnes – som plutselig dukker opp i døråpningen.

– Skal vi ha møte her eller på mitt kontor?

– Vi kan godt ta det hos deg, svarer ordføreren, og Heia og Stapnes leder an gjennom korridoren og opp trappa.

I tillegg til å huse administrasjonen, er det i kommunehuset dagsenter, helsestasjon og kontor for både Nav og psykisk helsetjeneste. Her er sykehjem og omsorgsboliger, og alle disse deler en felles kantine. Litt over 400 har sin arbeidsplass her.

På kontoret til Stapnes skal ordfører og kommunedirektør ha oppfølgingsmøte etter forrige ukes budsjettmøte i formannskapet. At kommunen er liten, gjør ikke jobben enklere for dem. De lovpålagte kravene er like mange. Blant annet er det mange eldre i kommunen. Det medfører økt behov for sentralt beliggende leiligheter, noe som er vanskelig når kommunen er pålagt byggestopp fordi det sentrale renseanlegget må utbedres.

Som mange andre kommuner står også Birkenes midt oppi en debatt om vindkraftutbygging. Kommunen har tidligere sagt nei, men kommunestyret har bestemt at saken må behandles på ny. Den endelige stemmegivningen vil blant annet avhenge av om regjeringen åpner opp for mer penger tilbake til kommuner som satser på kraft.

– Saken skal opp igjen i kommunestyret i februar, og da er det viktig å vite hvor mye vi tjener på en eventuell utbygging, sier Heia.

– Jeg kan i hvert fall si at det er inntekter som vil kunne komme godt med, utdyper Stapnes, før hun legger til at hennes rolle er å vurdere de faktabaserte tallene.

– Det andre må politikere ta seg av: potensielle skadevirkninger, vernehensyn, følelser og alt det der.

Politisk og administrativ ledelse i Birkenes står også foran et annet framtidig dilemma. Dagens skoletilbud følger grensene til det som inntil sammenslåingen i 1967 var kommunene Birkenes, Vegusdal og Herefoss. Konsekvensene er små skoler i de to sistnevnte stedene. Det er betydelige merutgifter ved å drive slik, men ordføreren kommer ikke til å gå inn for noen nedleggelse.

– Et sånt initiativ må i så fall komme fra innbyggerne sjøl. Så lenge vi ikke er i nærheten av Robek [register over kommuner som er i økonomisk ubalanse, red.anm.], så er ikke dette tema for politisk ledelse. Vi skal lytte til folk, sier Gyro Heia.

Folkets røst

Riksvei 41 strekker seg fra Kristiansand og helt til Kviteseid og går derfor under navnet Telemarksvegen. På sin vei gjennom Birkeland sentrum er det gatenavnet Strøget som gjelder. Her er det butikker og bank, frisørsalong, kirke og bedehus, lokalavis, bibliotek og serveringssteder av forskjellig slag. For å gi ordføreren en pause og for å ta tempen på folkemeningen, spør vi Gyro Heia om hvor man bør dra for å høre «ordet på gata» i Birkeland.

– Det må være på storkiosken. Der sitter det alltid noen karer og diskuterer politikk.

Og jo da, ved ankomst Birkenes Storkiosk Grill og Pizza rett etter lunsjtid kan flere seniorer skimtes innenfor vinduet. Men inne er det oppbruddsstemning.

– Politikerne får ikke ut fingeren. De prioriterer feil, rekker en eldre herre å si før han forsvinner ut døra.

Hver dag møtes de her klokka 12. Birkeland har ikke altfor mange tilbud, forteller de. Er man pensjonist og ønsker å treffe «noen fra stammen», så er det dette som er stedet. Det er ikke de samme som tar turen hver dag, men de er mange nok til at to bord fylles. Samtlige har meninger om styre og stell.

– Jeg føler at kommunen er hissig på å gå for de dyreste alternativene, sier Olav Larsen.

Pensjonisten forteller at han pleide å jobbe for Foss fabrikker. Nå er han opptatt av at det føres politikk som tar hensyn til næringslivet. Økonomi må være det aller viktigste i krisetid, mener han. Han ønsker seg politikere som finner gode, rimelige løsninger.

– Gyro er bra, hun. Men nå er det realpolitikk som gjelder. Da er egentlig ikke partitilhørigheten så viktig.

– Hvordan tror du det går i kommunevalget til høsten?

– Høyre vinner. De har bra folk på lista som er opptatt av økonomien i kommunen. De jobber enormt. Om det ikke blir skifte nå, da kan jeg ikke skjønne når det blir skifte.

Brubygger og ordfører for alle

Kort etterpå sitter Gyro Heia og nikker gjenkjennende når hun får gjenfortalt samtalen med pensjonistene på storkiosken. Birkeland med sine tre tusen av i alt drøye fem tusen Birkenes-innbyggere har en veldig sentral posisjon, sier hun. De politiske stemningene er farget av at stedet har et sterkt og aktivt næringsliv.

– Etableringen av Norges største solpark er for alvor på gang rett her borte. Som politikere må vi møte bedriftene og være på tilbudssida, sier Heia.

– Med 33 prosent ved sist kommunevalg var det nødvendigvis også en del næringslivsfolk som stemte på Senterpartiet?

– Ja, og jeg skal være deres representant også.

Målet hennes har vært å innta en rolle som brubygger, å være en ordfører for alle. Det betyr at hun ikke bare kan lytte til bøndene eller næringsliv for øvrig. Hun må være pragmatisk og utforme politikk som flere kan kjenne seg igjen i. Et sånt tiltak er å sette av én million til enøktiltak innrettet mot dem som faktisk trenger det.

– Det er ikke alle som har ressursene til å installere en varmepumpe. Forhåpentligvis kan vi lage en ordning der vi kan hjelpe til med slike viktige tiltak nå som vinteren er her. Det vil være langt mer målrettet politikk enn å gi strømstøtte til folk med over millionen i inntekt.

Brukerperspektivet

Møter med folk i hverdagen var viktig for Senterpartiets vekst fram mot valgene i 2019 og 2021. Som partileder Vedum sa til Klassekampen i 2018, da han ble konfrontert med at Sp er sinker på sosiale medier: «Vårt sosiale medium er kaffekoppen, og den slår Facebook ned i støvlene.» Når den smilende partilederen har blitt sjeldnere å se i mediene, tror Gyro Heia at det henger sammen med at folks nysgjerrighet pirres mer av det som er «juicy» enn det mer harmonipregede. Resultatet er medier som er opptatt av negative overskrifter og klikkvennlig stoff, og i den kategorien plasserer hun nyheter om et fallende Sp.

– Så er det generelt vanskeligere å nå fram når dagsordenen er på sitt mest flyktige. Men vi må bare stå i det og fortsette å være Senterpartiet.

Denne dagen, på kommunehuset i Birkeland kommune, innebærer det å møte Fellesrådet for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne. Ifølge Gyro Heia er det et forum som forventer at ting blir tatt tak i.

– De er alltid godt forberedt og kan være skarpe i replikken.

Det sitter seks godt voksne personer rundt bordet på møterommet. De har mengder av papir foran seg, og virker godt organiserte. I tur og orden lufter de sine tanker om Husbanken, kontantbetaling på legekontoret, digitalt utenforskap og behovet for et trimprogram kalt Opp av godstolen.

Gyro Heia rapporterer tilbake om framdrifta og går inn i små diskusjoner om enkelttemaer. Når møtet er ferdig, og Gyro Heia har gått tilbake til kontoret sitt, uttrykker medlemmene stor tilfredshet med denne ordføreren. I politikken som kommer ut av kommunehuset kan de i «sine saker» kjenne igjen argumenter som har blitt framført i disse møtene.

– I møtet var det en av dere som sa noe sånt som at ordføreren være skal være stemmen til innbyggerne. Er det rolla hennes?

– Nja, ikke helt. Hun skal ikke være gallionsfigur, men en slags hovedansvarlig blant de folkevalgte, sier Karl Johan Tveiten, lederen av rådet.

– Ordføreren må fange opp interessene i folket.

– Og da er personen viktigere enn parti?

– Ja, egentlig, sier Bjørg Stenslund Tøsse.

– Samme hvilket parti det er, så lenge ordføreren er bra.

– Så dere får ikke et annet inntrykk av henne når Sp gjør det dårlig på nasjonale meningsmålinger?

– Vi er ikke upåvirket av de tallene, men kommunen trenger en ordfører som arbeider for alle, sier Mariane Hagestad.

Ordføreren og partiet sentralt

Ordførerens dag ruller videre. Vi henger på på et skolebesøk, der ordføreren først glemmer ordførerkjedet og må gjøre vendereis, så bærer det hjemover. Utenfor snør det bare mer og mer. I bilen spør vi Gyro Heia om Senterpartiets ordførerforum. På partiets nettside er dette omtalt som en referansegruppe for partiets ledelse og stortingsgruppa. Men er det også et ordføreropprør?

– Vi som ordførere tar signaler fra sentralledelsen, men det går også andre veien: Hva partiet er og skal være, henger sammen med jobben vi 138 gjør i våre lokalmiljøer. Dette er viktig for Senterpartiet, sier Gyro Heia.

I år har dialogen innad vært ekstra viktig. Som leder for Agder Sp var hun i sommer med på å sende et brev til partiledelsen om behovet for strømstøtte og tiltak rettet mot næringslivet. I høst har det også vært flere ordførersamlinger. Ifølge Gyro Heia har stemningen rundt partiet preget inngangen til disse møtene.

– Vanligvis er Sp-ordførerne tydelige, en gjeng med mye energi. Men da vi møttes tidligere i høst, kunne man merke at det liksom lå noe avventende over forsamlingen. Det tok imidlertid ikke lang tid før vi fikk løfta hverandre gjennom å snakke om hvor skoen trykker.

– Og det er?

– Vi må bli flinkere til å peke på alt vi har fått til. Og som tidligere sagt, så burde vi vært tidligere på banen i å rekke ut en hånd til næringslivet da strømprisene gikk i taket.

– Har det vært murring blant ordførerne?

– Nei, men det var viktig at vi hadde den samlingen. Alle er enige om at vi skal ta ansvaret og løse det vi er satt til å løse. Det er mye bedre enn å gå tilbake til å rope høyt fra opposisjon.

I vekstårene etter 2014, da Vedum overtok et parti rett over sperregrensa og førte Sp til over 20-tallet på meningsmålingene, var det særlig Ap-velgere som flyttet inn hos Senterpartiet. Men hvor er de på vei, de som nå sier at de ikke lenger vil stemme Sp? Hvem frykter Gyro Heia at partiet skal lekke til?

– Høyre, kommer det kjapt fra førersetet.

– Det handler nok også litt om den nasjonale trenden, men partiet står sterkt her i distriktet. Slik det ofte er i lokalpolitikken, er det mer snakk om en bygdeliste enn å gå til valg på reinspikka partipolitikk.

Distrikts- og likestillingspolitikk

Når bilturen omsider ender på gården Vestre Haukom, er det full vinter. Snøen har kledd landskapet i beroligende hvitt. Det røde fjøset og den lekne hunden på tunet er som tatt ut av et julehefte fra gode gamle dager. Bak det hvite huset begynner heiene som denne dagen antakeligvis kan by på skiføre helt til Hardangervidda og lenger enn det.

Tidligere var det sauehold her. Nå er det nye tider. Mannen til Gyro Heia er ikke bonde, men driver et firma innen mur og fliser. Og selv om Gyro Heia insisterer på at hun liker byen og sikkert drikker kaffe latte for alt vi vet, så er det nærheten til naturen som er viktigst for henne og familien. Inne i huset er yngstemann Viljar glad for å se mammaen. Nora på 13 har funnet fram pepperkakene de lagde i helga.

Å bo såpass avsidesliggende gjør at man behøver kommunale tjenester som fungerer. Det er for eksempel skolebussen som frakter ungene fram og tilbake hver dag. Da den lokale skolen for noen år siden planla å legge ned SFO, protesterte Gyro Heia. Konsekvensen for familien ville bli at barna enten måtte flytte til en annen skole med lang reisevei, eller at en av foreldrene – typisk mora – måtte gå over til deltid for å få det til å gå rundt.

– Vi vant fram til slutt, og det var dette som gjorde at jeg gikk inn i politikken. Jeg kunne ikke bare være en som drev lobbyvirksomhet, jeg måtte ta ansvar, sier hun.

Senterpartiets slagord «Nær folk i hele Norge» er mer enn bare preik for Gyro Heia. Fra gården på Vestre Haukom mener hun at partiet har klart å bruke regjeringsposisjonen til å gjennomføre mye god distriktspolitikk.

– Vi har fått på plass et historisk landbruksoppgjør, et ferjetilbud som er bedre og billigere, utvidelse av gratistid i SFO og at kommuner med kraftproduksjon skal sitte igjen med mer.

– Så det å sitte med makta sentralt kan kombineres med posisjonen som distriktspartiet?

«Både Trygve og øvrig partiledelse bør i større grad inviteres ut til kommunene «Jeg kjenner veldig på presset fra næringslivet. Der burde vi nok ha vært tidligere på banen»Gyro Heia, ordfører»

— Gyro Heia, ordfører

– Vi må i hvert fall ikke isolere oss, men ha forståelse for hverandre. Jo da, vi vil ha økt satsing på distriktene, men ikke slik at byene svekkes. Jeg tror vi rett og slett må besøke hverandre oftere.

Ordførerpartiet klare for langspurt

Forrige ukes jordskjelv av en meningsmåling, der Senterpartiet havnet under sperregrensa, avfødte en rekke kommentarer og analyser. I Aftenposten spekulerte Andreas Slettholm i at lokallagene sikkert ikke vil ha besøk av Vedum før valget. Den tidligere stemmesankeren ble framstilt som en slags belastning for Senterpartiet. Men på Vestre Haukom, i det som denne vinterdagen framstår som et slags Senterpartiet heartland , har ikke Gyro Heia på noe vis mistet troa på partilederen.

– Her i Birkenes er han hjertelig velkommen. Både Trygve og øvrig partiledelse bør i større grad inviteres ut til kommunene der vi og folk er. Som partileder vil det være av stor nytte om han kommer enda mer ut til oss der livene leves.

Skal Senterpartiet stå imot høyrebølgen som er varslet til høstens lokalvalg, mener Gyro Heia at de må bli flinkere til å få fram hva de har fått til.

– Vi kan ikke overlate dette til «praten». Vi må selv ta kontroll på kommunikasjonen. Jeg vet med meg selv at dette er noe jeg må bli bedre på.

– Så fra nå av går det bare oppover? Bunnen er nådd?

– Vi har skrapa lenge nok på den linja vi nå ligger på. Over nyttår bør ting snu. Da nærmer jeg meg fire år på ordførerkontoret og er bedre rustet enn sist gang.

Hun smiler.

– Det skal bli gøy å gå i valgkamp.