Carl Lumholtz var ein tvitydig oppdagar, ein speidar for kolonimaktene som beundra «primitive» urfolk.
Arkiv og bibliotek rommar dokument, bøker og brev som «kan gjøre det mulig å forflytte seg fra ett tidsplan til et annet», nesten som via astrofysikkens hypotetiske ‘ormehull’», skriv Morten Strøksnes i «Lumbholtz’ gjenferd».