Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Angela Davis ble hyllet av de unge på Melafestivalen i Oslo. Selv hyller hun ungdommens kampkraft og mot.

Hever stemmen for neste kamp

KommentarSissel Henriksen13. august 2022

Angela Davis stråler av energi og pågangsmot når hun mottas med stående applaus i Saga kinos største sal torsdag. Unge svarte jenter jubler mot henne fra benkerader der hvite tilhørere av eldre årgang utgjør mindretallet. Bakerst i salen pludrer en liten baby muntert i vei.

India og Pakistan har en tusenårig felles historie og kultur – men nasjonalismen på begge sider blir stadig mer tilspisset.

75 år med nabokonflikt

Med andre ordElisabeth Eide og Terje Skaufjord13. august 2022

SEREMONIELL GRENSESETTING: I Wagah, ved grenseovergangen mellom Pakistan og India, gjennomføres daglige seremonier der pakistansk (i svart) og indisk militære (i brunt) iscenesetter relasjonen mellom landene. Her Wagah-seremonien på frigjøringsdagen 14. august, i 2016. © FOTO: NARDINER NANU/AFT/NTB NARINDER NANU

Etter langvarig frihetskamp ble den britiske kolonien India til de selvstendige statene India og Pakistan i 1947. Pakistan feirer sin selvstendighet 14. august, og India 15., dagen etter. Riket ble delt på bakgrunn av en politisk-religiøs splittelse etter at Gandhi forgjeves hadde forsøkt å megle. Da delingen («partition») var et faktum, kjempet han for at Pakistan skulle få økonomisk hjelp fra India. Dette var et av påskuddene en hinduekstremist brukte for å drepe ham i januar 1948. Pakistan skulle bli «et hjem for muslimer» ifølge grunnleggeren Mohammed Ali Jinnah. India, som fremdeles rommet mange millioner muslimer, fikk et sekulært grunnlag.

Det er den draumen nokre ber på: at USA etablerer militærbasar i nord på grunn av vennskap med Norge.

Den farlege serviliteten

KronikkJon Hellesnes, forfattar og filosof13. august 2022

VENNSKAPET: Amerikanske basar på norsk jord er på ingen måte i nordmenns interesse, skriv Jon Hellesnes. Her frå Trident Juncture-øvinga på Byneset i Trondheim i 2018. FOTO: GORM KALLESTAD, NTB Gorm Kallestad

Etter kommunikasjon mellom Solberg-regjeringa og amerikanske institusjonar, som Rand Corporation, låg det i 2021 føre ein såkalla tilleggsavtale (eit tillegg til Nato-medlemskapet), Supplementary Defence Cooperation Agreement (SDCA). Som kjent, inneber dette at USA skal ha militærbasar på norsk territorium. (På Nato-norsk heiter desse basane «omforente områder».) Dei skal vere under amerikansk jurisdiksjon. Alt som gjeld våpentypar, utstyr og planar, vil vere hemmeleg, også for norske styresmakter.