Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Kommentar

I røverhula

Nato hvitvasker Tyrkias statsterror og okkupasjoner i naboland.

Peter M. Johansen
PÅ BESØK: Tyrkisk soldat på grensa til Syria. FOTO: AFP/NTB BAKR ALKASEM

Få dager før Nato, Sverige og Finland kapitulerte for Tyrkias krav på Nato-toppmøtet i Madrid, meldte det nasjonale forsvarsdepartementet i Ankara at fem medlemmer av Kurdistans arbeiderparti (PKK) og den syriskkurdiske militsen Folkets forsvarsenheter (YPG) var blitt drept i de tyrkisk-okkuperte områdene i Nord-Syria.

Detaljene er noe uklare, men den offisielle erklæringen understreker at Tyrkia er i gang med en ny offensiv i Nord-Syria med sikte på å utvide «sikkerhetssonen» til tretti kilometer fra grensa og forsøke å binde sammen de to okkupasjonssonene i øst.

En uke tidligere var kurdere ute i gatene i Suleimaniya for å protestere mot et droneangrep fra den tyrkiske militæretterretningen MIT som tok livet av fire personer ved byen Kelar i Nord-Irak, hele 275 kilometer fra grensa. I bilen satt Farhad Sibli, leder for det administrative styret for den autonome administrasjonen i Nord- og Øst-Syria (AANES).

«Vi fordømmer på det sterkeste denne terrorhandlingen. Vi ber alle om ikke forbli tause», sa Jumaa Karim fra Det kurdiske samfunnets frihetsbevegelse (Tavgeri Azadi).

På Nato-toppmøtet i Madrid runget tausheten. Ingen, og minst av alle generalsekretær Jens Stoltenberg, forholdt seg til at Tyrkia okkuperer deler av Nord-Syria eller at Tyrkia anlegger stadig flere militære baser i Nord-Irak under dekke av å bekjempe «terrorisme» som Stoltenberg gjentatte ganger hevder er legitimt.

«Tyrkisk militæretterretning har støttet IS med våpen, noe Nato aldri har tatt tak i»

Ingen nevnte at de tyrkiske angrepene skjer dypere inn i Nord-Irak enn noen gang. Disse angrepene dreper sivile som jesidier i Sinjar-fjellene hvor Den islamske staten (IS) forsøkte å utrydde dem. Tyrkiske angrep rammer også Syrias demokratiske styrker (SDF), med YPG/YPJ, de som vendte krigen mot IS med sin heroiske kamp i Kobane.

Dette er intet nytt, det har blitt påpekt gang på gang siden president Recep Tayyip Erdogan flagget at han ikke uten videre vil slippe Sverige og Finland inn i Nato. Dette har det syrisk-kurdiske Demokratisk samlingsparti (PYD) og AANES for lengst forholdt seg til. Det har vært del av stormaktsrivaliseringen mellom USA og Russland i Syria i sju år.

Det som verre er, og som nå har blitt del av Nato-avtalen mellom Tyrkia, Sverige og Finland, er at Stoltenbergs forståelse for «Tyrkias legitime sikkerhetsinteresser» har ført til at Nato bevisst underslår Tyrkias forhold til IS og dermed faller Tyrkias opposisjon, presse og gravende journalister som har måttet gå i eksil i ryggen. Tyrkia har ikke bare hatt grensene åpne for fremmedkrigere av alle sorteringer, inkludert IS. Tyrkisk militæretterretning har støttet IS med våpen, noe Nato aldri har tatt tak i. Tyrkia har også etablert leiehæren Syrias nasjonale hær (SNA), med blant andre tidligere IS-soldater, i okkupasjonene i Nord-Syria.

Stoltenberg er taus, og blir hyllet som superdiplomat i ledere og kommentarer, mens diskusjonen i Norge heller går om å hente IS-kvinner og deres barn hjem til Norge.

Avtalen som Sverige og Finland har inngått, og i praksis gitt Erdogan «vetorett», har naturligvis politiske konsekvenser. Hvert år har tre partigrupper i EU-parlamentet hatt høringer om forholdet mellom EU og Tyrkia. Det fikk en ny dimensjon med fredsforhandlingen mellom PKK og Ankara i 2015 før Erdogan brøt dem etter å ha tapt to tredel-flertallet ved valget i juni. Nå vil arbeidet med å få PKK som innledet væpnet kamp i 1984, under militærstyret etter å ha kjempet politisk, av EUs terrorliste trolig satt tilbake, selv om PKK ikke egentlig oppfyller EUs kriterier for å bli terrorlistet.

Tyrkia bryter folkeretten på løpende bånd, hjemme og ute, og okkuperer og driver statsterror i to naboland. Nå offisielt med Natos samtykke og Stoltenbergs bifall.