Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Sametinget har vedtatt ny handlingsplan:

Tar grep mot hets av samer

PROBLEM: Tre av fire unge samer opplever diskriminering. Nå ber politikerne politi, mediene og skolen om å spre kunnskap og stanse diskrimineringen.

Tre av fire unge samer opplever å bli diskriminert, viser en undersøkelse fra Norges arktiske universitet som ble gjort kjent i januar. Nesten alle som ble spurt, sa at de opplever fordommer mot det samiske. Samer blir hetset både av folk i storsamfunnet og av sine egne.

Nå har det samiske parlamentet vedtatt en handlingsplan mot samehets, som inneholder 17 konkrete tiltak. Saksordfører Ann Elise Finbog fra Samefolkets parti poengterte fra talerstolen at problemet er omfattende og at Sametinget vil styrke samenes reelle beskyttelse mot hets.

UTSATT: Samer opplever mer diskriminering enn majoriteten. ILLUSTRASJONSFOTO: OLE MAGNUS RAPP

– Opplæring i grunnskolen om samisk kultur, historie og samfunnsliv må styrkes. Dialogen med politiet om hets og rasisme må styrkes. Vi må arrangere møter med mediene for at kunnskap kan spres og hatefulle ytringer stansen, sa Finbog.

Sametinget vedtok også å jobbe for en nasjonal handlingsplan mot samehets.

Under debatten ble det poengtert at tonen innad i Sametinget også kunne bedres, slik at man unngikk å hetse hverandre.

– Ordlyden i det vi sier er viktig, sa Finbog.

Hverdagslig hets

Da forskingsresultatet om diskriminering ble presentert tidligere i år, sa Sametingets president Silje Karine Muotka at samehets «spiser opp sjela».

Under debatten ble det vist til hatefulle ytringer på nett og i dagliglivet mot samer over hele landet.

«Mye av samehetsen skjer i samenes hverdagslige liv og i lokalmiljøet. Det skjer i skolegården, på bussen, i idrettshallen, på møter og i lunsjrommet», heter det i innstillingen fra sametingsrådet.

Under debatten trakk Maren Nystad Storslett (Norske Samers Riksforbund) fram at samehets er et samfunnsproblem og et samfunnsansvar.

– Ord som samejævel, statssnylter og «skyt en same» brukes, og vi hører dem ofte. Jeg har opplevd det selv, mine foreldre og besteforeldre har også blitt hetset, sa Storslett og viste til at hetsen rammer selvrespekten, utviklingen og ytringsfriheten.

Kjetil Romsdal, Nordkalottfolket, mente Sametinget må slå fast at det er nulltoleranse mot hets av samer.

– Dette er en utrolig viktig sak. Ingen fortjener å bli hetset og trakassert. Det er trist at det behøves en handlingsplan, sa Ronny Wilhelmsen (Ap).

Hardt for reineiere

Sara Katrine Aleksandersen (NSR) sa at reindriftssamer hver vår får oppringninger fra fremmede som river kjeft, og det gis stygge beskjeder. Grunneiere og andre langs kysten kan ringe døgnet rundt og komme med det hun kalte klar hets, kanskje fordi rein har gått inn på privat, ugjerdet eiendom.

Blant tiltakene Sametinget har vedtatt, er å styrke forskningen om samehets for å øke kunnskapsgrunnlaget. Barn i grunnskolen må få god opplæring om samisk kultur, historie og samfunnsliv. Man ønsker et eget kompetansesenter ved Samisk høgskole som kan bidra i kampen mot hets.

Sametinget ønsker en sterkere dialog med politiet om hvordan anmeldelser blir behandlet, gjerne med en veileder om hvordan man anmelder slikt. Politikerne ber også statsadvokaten undersøke kvaliteten på politiets arbeid med samehets.