Etterlyser omfordeling
Prisvekst og renteøkning skaper økonomisk trøbbel for vanlige arbeidere:

– Dette er ekstremt alvorlig ikke bare for de som tjener lite, men for alle medlemmene mine, sier leder av Fellesforbundet Jørn Eggum til Klassekampen.
Det som uroer frontfagssjefen, er de siste anslagene for prisveksten, som har eksplodert. Da han forhandlet i årets lønnsoppgjør, lå det an til 3,3 prosents prisvekst. Nå er anslaget fra Statistisk sentralbyrå 4,7 prosent.
I tillegg kan den enorme prisveksten føre til at Norges Bank hever rentenivået kraftig.
Det kan bli dyrt for vanlige arbeidere, påpeker Eggum.
– Førti prosent av mine yrkesaktive medlemmer er under 30 år. De har tatt opp sine første boliglån og lagt opp utgiftene etter det de har av inntekter. Det er klart jeg er bekymret for dem, sier han.
Ber om mer utjevning
Han ser til Støre-regjeringen og håper på hjelp.
– Vi må ha en politikk som virker for dette. De må finne mekanismer som gjør at vanlige folk ikke rammes, sier han.
Han viser til forhandlingene som pågår om revidert nasjonalbudsjett, og prosessen fram mot Ap/Sp-regjeringens første egne statsbudsjett til høsten.
– Ordninger med strømstøtte eller annet er bra, men ikke nødvendigvis sosialt utjevnende. Mitt budskap er at de som profitterer på krisa, må betale mer. Da må du bruke politikk.
– Så Støre må ha mer økonomisk utjevning i budsjettene?
– Ja. Ulikheten har bare økt. Om du ikke kan bruke mer penger fordi du ikke skal drive inflasjon, må du for søren bruke det du bruker, riktig og sørge for at de som kan bidra mer, gjør det, sier han.
Kan ta igjen i 2023
Partene i frontfaget forhandlet tolv timer på overtid og landet på ei ramme på 3,7 prosent. Det trodde Eggum ville sørge for reallønnsvekst.
– Jeg la hodet på blokka. Men vi visste at det var usikkert. Vi hadde ikke svaret på hvordan det ville gå. Det vi ser nå er en langsiktig virkning av krigen, sier han.
– Er det noe du kan gjøre nå for å sikre medlemmene dine?
– Vi har en garanti i andreårsklausulen i tariffoppgjøret. Så i mellomoppgjøret i 2023 kan vi sørge for at rettferdigheten skjer fyllest. Da kan vi ta igjen det vi ikke traff på nå, sier han.
«Mitt budskap er at de som profitterer på krisa, må betale mer. Da må du bruke politikk.»
— JØRN EGGUM, LEDER I FELLESFORBUNDET
I tillegg viser Eggum til at det skal være lokale forhandlinger.
– SSB tror lønnsveksten blir fire prosent, ikke 3,7. Det kan bety at dere sprenger ramma?
– I industrioverenskomsten, frontfaget, der er det kostnadsdisiplin. Jeg har ikke hørt noe som tilsier at vi sprenger rammene. Men i industrien som helhet kan det gå over. Det kan bli høye bonuser i oljesektoren. Og du kan kjøpe brød og melk for bonuser også.
Offentlig sektor i skvis
Frontfagsmodellen innebærer at alle ulike deler av arbeidslivet skjeler til resultatet Fellesforbundet får i forhandlingene med Norsk Industri. I offentlig sektor har de fleste nå landet på et lønnsoppgjør rundt 3,8 prosent. Men i motsetning til store deler av privat sektor blir det stående.
I privat sektor kan lokale oppgjør, bonuser og arbeidsgiveres kamp om attraktiv arbeidskraft føre til at lønnsveksten går ut over ramma. Det er det SSB tror vil skje når de spår en samlet lønnsvekst på 4 prosent.
I praksis kan det bety at privat sektor løper fra offentlig sektor i lønnsutviklingen.
Det faller ikke i veldig god jord, særlig i Unio, som organiserer store grupper i offentlig sektor.
«For det første får vi enda et år med reallønnsnedgang. For det andre viser tallene at privat sektor nok en gang kan forvente høyere lønnsvekst enn offentlig sektor, fordi privat sektor kan kompensere for den høyere prisveksten i de lokale forhandlingene. Dette betyr at lønnsoppgjøret i 2023 vil bli nok et meget vanskelig oppgjør på grunn av etterslep», skriver Unio-leder Ragnhild Lied i en pressemelding.
Har ikke alternativ
Jørn Eggum innrømmer at det er problematisk når anslagene for prisvekst bommer, som i år.
– Offentlig sektor har jo fått høre at om de følger frontfaget, går det bra. Når det gir reallønnsnedgang, er ikke det positivt.
– Kan det bli et nytt stormløp mot frontfagsmodellen?
– Finnes det en modell som er bedre? Jeg har til gode å se det.