Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Serhii Plokhii kjenner Ukrainas historie som sin egen bukselomme – og mener seier er uunngåelig:

Skjebnen i soldathender

IKKE REDD: Historiker Serhii Plokhii er en av verdens fremst eksperter på ukrainsk historie. Han mener frykten for høyreradikale krefter i Ukraina er uberettiget: – Ingen kommer over fem-prosent-grensa. I Frankrike vinner de nesten valget.

Da Ukraina stemte for å forlate Sovjet, raknet unionen i løpet av en uke. Hvis landet klarer seg nå, kan det avgjøre postsovjetstatenes skjebne, mener historiker Serhii Plokhii.

«Ukraina skal kanskje ikke søke medlemskap i Nato, men Nato står fritt til å søke medlemskap i Ukraina.»

Vitsen er populær blant ukrainere i disse dager, forteller Serhii Plokhii smilende fra scenen. Selv om krigen har rast i månedsvis, er kampviljen høy, ifølge den ukrainskfødte historikeren.

– Det er overraskende, men også rørende: Gjennom hele krigen har det ikke vært én dag hvor færre enn 70 prosent har trodd på ukrainsk seier, sier Plokhii til Klassekampen etter arrangementet.

Mens Plokhii signerer bøker til publikum – om blant annet ukrainsk historie de siste tusen år, Sovjets siste dager og regionens atomvåpenhistorie – får vi et ord med ham. Også Harvard-historikeren mener ukrainernes tro på seier er berettiget.

– Tror man på historien, vil ukrainerne serie. Russland vil ikke være det første imperiet som faller midt i en krig, mens det prøver å stanse sin svekkelse. Uavhengig av hvor traumatisk krigen er for oss i dag, er ikke dette et unikt historisk øyeblikk, og vi vet hvordan det ender: Imperialistisk kontroll tar slutt, og stater krever uavhengighet.

Avgjør regionens skjebne

De siste 150 årene har vist at et imperium ikke varer evig.

– Dette er bare det seineste kapitlet i samme bok.

Det betyr ikke at det er det siste kapitlet, presiserer han.

– Men det er en sjanse for at hvordan denne krigen ender, vil avgjøre skjebnen til de postsovjetiske statene som helhet. Så fort ukrainere stemte for uavhengighet første desember 1991, raknet Sovjet i løpet av én uke. Ukraina var den nest største republikken i Sovjet. Så hva den største gjør, avhenger faktisk av Ukraina gjør. Klarer Ukraina seg nå, vil det ha en enorm betydning for Belarus og Kasakhstan, sier Plokhii.

Natos utvidelse i øst var Putins offisielle begrunnelse for å invadere, påpeker Plokhii, men selv tror han det er lite annet enn forklaringsmodell. Han sporer konflikten tilbake til Sovjets kollaps.

– Da var man lettet over at det ikke ble krig mellom Sovjets to største land. Nå ser vi at krigen bare ble utsatt. Det er ikke mulig å lure historien.

Ukrainsk identitet

Ukrainsk identitet og historieforståelse ble styrket siden annekteringen av Krim i 2014. Da var det en bølge av ukrainere som begynte å praktisere ukrainsk i stedet for russisk, forteller Plokhii – og det gjentar seg nå.

– Hva tenker ukrainere på som ukrainsk i dag?

– Enhver krig styrker lojaliteten til staten og landet. Men den styrker også oppfatningen av hva man ikke er. Vi er ikke russere, vi vil ikke assosieres med Russland. Identitet skapes ofte i opposisjon til noe, sier Plokhii.

En sentral del av ukrainsk identitet er også imperie- og maktmotstand, mener han.

«Hvordan denne krigen ender, vil avgjøre skjebnen til de postsovjetiske statene.»

SERHII PLOKHII

– Det ukrainske prosjektet ble født av opposisjon til myndighetene. Hvis det er vanskelig for russere å leve utenfor staten, er det for ukrainere mest rasjonelt å leve i opposisjon til staten.

Men også dét er i forandring som følge av krigen.

– Hva dør ukrainerne for? Det handler om patriotisme, men også om lojalitet til de demokratiske institusjonene. Nå marsjerer folk i gatene i okkuperte byer til forsvar for sine borgermestere – altså myndighetene, sier Plokhii.

For mange ukrainere handler krigen om å tilhøre et større samfunn, mener han.

– De mener at de beskytter europeiske verdier, og de forventer solidaritet. Det er en takknemlighet, men også et krav: Gi oss våpen, så skal vi gjøre jobben, sier han.

– I Ukraina, som i mange andre europeiske land, finnes det høyreekstreme grupper. Er det noe du er redd for?

– Jeg er redd for mange ting, men dette er ikke en av dem. Det er ikke sånn at høyreekstreme ikke finnes, men i Ukraina er ingen nasjonalistiske partier representert i nasjonalforsamlingen. Ingen kommer over fem prosent-grensa. I Frankrike vinner de nesten valget, sier Plokhii.

At det eksisterer høyreekstreme grupper, er ikke unikt for Ukraina, mener han.

– Hvis det er noe unikt med ukrainsk radikal nasjonalisme, er det at den, i et land som står midt i en krig, er så upopulær. Siden 2014 har man sett styrkingen av en ukrainsk identitet, og det største nasjonalistiske partiet får ikke engang fem prosent av stemmene. Om jeg er bekymret for radikal nasjonalisme? Ja, som overalt ellers. Men er jeg bekymret for dét nå? Nei.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production