Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Sakn: Historia om Miri er mjuk og trygg, men burde vi ikkje bli betre kjent med bestefar?

Nær og fjern

AnmeldelseEivind Myklebust28. mai 2022

ILLUSTRASJON: BORGHILD FALLBERG

Mariell Øyre og Borghild Fallberg (ill.)

Bestefar og Miri

Barnebok

Cappelen Damm 2022, 48 sider

På første side i Mariell Øyres barnebokdebut blir tematikk og stemning slått tydeleg an: Miri sit på rommet sitt med attlatne auge og kjenner på små skattar ho har samla i ei settekasse på veggen. Ut ifrå eikenøtta ho held i handa, strøymer det ei minneboble som viser staden der ho fann nøtta: «Om ho lukkar auga, kan ho hugsa nøyaktig kva ho gjorde då ho fann dei.» Her skal det handle om det som er nært og fjernt på same tid – om minne og det som ofte følgjer dei: lengsle og sakn.

Kompetent: Dave Goulsons bok om insektdøden har både snert og tyngde, men den norske oversettelsen er upresis i bruken av fagtermer.

Insektenes tilbakegang

AnmeldelseAnne Sverdrup-Thygeson28. mai 2022

ILLUSTRASJON: WIKIMEDIA COMMONS

Dave Goulson

Den tause planeten.

Sakprosa

Insektdøden – og hvordan vi kan avverge den

Oversatt av Halvor Kristiansen

Forlaget Press 2022, 399 sider

I 1962 kom boka «Den tause våren» ut i USA til en mottakelse som ble alt annet enn stille. Boka handlet om hvordan det kjemiske plantevernmiddelet DDT tok livet av insekter og fugl, og forfatteren, biologen Rachel Carson, tirret på seg den mektige kjemiske industrien i etterkrigstidens USA. Carson stod fjellstøtt i stormen, boka fikk mange lesere og bruken av DDT i jordbruket ble noen år senere forbudt.

1968: Tove Ditlevsen setter samtidas frigjøringsideal i skarpt relieff.

En brytningstid

AnmeldelseElise Winterthun28. mai 2022

Tove Ditlevsen

Ansiktene

Roman

Oversatt av Hilde Lyng

Forlaget Oktober 2022, 140 sider

En av Doris Lessings noveller, «To Room Nineteen» (1963), forteller om en gift kvinne i øvre middelklasse. Mens ektemannen gjør karriere, har hun lagt sin egen på is for å prioritere barn og hjem. Etter flere år går det opp for henne at mannen er utro. To aspekter er særlig trist i denne historien. Det første er gapet som blottlegges mellom ekteparet, hvor hans verden stadig utvides, mens hennes skrumper inn. Det andre er avmakten hun føler når hun blir konfrontert med sviket, som hun ikke engang får seg til å anklage ham for: Det føles trivielt – snerpete – å lage dramatikk ut av det.