En av Doris Lessings noveller, «To Room Nineteen» (1963), forteller om en gift kvinne i øvre middelklasse. Mens ektemannen gjør karriere, har hun lagt sin egen på is for å prioritere barn og hjem. Etter flere år går det opp for henne at mannen er utro. To aspekter er særlig trist i denne historien. Det første er gapet som blottlegges mellom ekteparet, hvor hans verden stadig utvides, mens hennes skrumper inn. Det andre er avmakten hun føler når hun blir konfrontert med sviket, som hun ikke engang får seg til å anklage ham for: Det føles trivielt – snerpete – å lage dramatikk ut av det.