Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Regjeringens klimamål har fått et nytt navn – og det skal ikke meldes inn til FN:

Får kjeft for klimagrep

NYTT NAVN: Klimamålet til statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og klimaminister Espen Barth Eide (Ap) er nå blitt et «omstillingsmål». Her fra Klima- og miljødepartementets 50-årsjubileum 6. mai. © FOTO: ØRN E. BORGEN, NTB

REVIDERT MÅL: I revidert budsjett er regjeringens klimamål døpt om til et «omstillingsmål». Opposisjonen mener det lover dårlig for klimaet.

«Vi oppjusterer vårt klimamål, til 55 prosent kutt av utslippene i 2030», sa en fornøyd Jonas Gahr Støre (Ap) til pressekorpset på Hurdal den 13. oktober 2021.

I regjeringsplattformen statsministeren la fram den dagen, ble det slått fast at «klima og natur skal være en ramme rundt all politikk». Det oppjusterte klimamålet, som ble lagt på toppen av målet Norge har overfor FN, skulle nås i sin helhet ved å kutte utslipp «i hele økonomien» innad i Norge.

Men denne uka sluttet det nye målet å være et klimamål. I revidert nasjonalbudsjett (RNB) har det i stedet blitt døpt om til et «omstillingsmål», som ikke skal meldes inn til FN eller skrives inn i klimaloven.

Det får regjeringens budsjettpartner SV til å riste på hodet.

– Jeg frykter at regjeringen nå løper bort fra løftene sine og gjør om klimamålet til et intetsigende mål som ikke får noen betydning, sier Lars Haltbrekken, klimapolitisk talsperson i SV.

– Uklart og utvaska

Haltbrekken påpeker at Ap/Sp-regjeringen ved flere anledninger har skrytt av å forsterke klimapolitikken.

– Nå er dette gjort om til et høyst uklart og utvaska «omstillingsmål». Jeg aner ikke hva det betyr, sier han.

– Det er vel ikke så farlig om man kaller det et klimamål eller et omstillingsmål?

– Nei, men vi trenger ikke nye typer mål i klimapolitikken. Vi har nok fra før av. Regjeringen skal legge fram et klimabudsjett til høsten. Hvilket mål skal være førende der? Solberg-regjeringens klimamål eller denne regjeringens omstillingsmål? Det er avgjørende for hvor store kuttene faktisk blir.

SV varsler spørsmål til regjeringen om hva implikasjonene av navnebyttet er.

Ambisiøse mål

I 2020 meldte Solberg-regjeringen inn et forsterket norsk klimamål til FN om å kutte utslippene med 50–55 prosent. Dette målet skal nås i samarbeid med EU, som Norge har inngått en klimaavtale med. For å oppnå målet kan land kjøpe utslippskvoter av hverandre i EUs kvotemarked.

Målet i Hurdalsplattformen om å kutte utslippene med 55 prosent i 2030 hørtes tilsynelatende likt ut. Men det er en viktig forskjell: Der tidligere klimamål har skilt mellom kutt som kan tas ved å kjøpe kvoter i utlandet og kutt som må gjøres hjemme, gjelder Ap og Sps mål «hele økonomien», og alle kuttene skal tas i Norge.

Regjeringen påla seg med det en enorm oppgave. I 1990 slapp Norge ut 51,5 millioner tonn CO2. I 2020 var tallet 49,3. På 30 år har ulike regjeringer altså kuttet utslippene i Norge med 2,2 millioner tonn CO2.

Ap og Sps mål er å kutte ti ganger så mye utslipp på en tredel av tida.

Kritikk fra Høyre og Venstre

Tidligere klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) mener det nå kommer fram at regjeringens mål er en «rein bløff».

– Før valget prøvde vi å få klarhet om regjeringen kommer til å lovfeste det nye målet, men det ville de ikke svare på. Det er nok fordi de hele tida har ment at det ikke skal skje. Så det er jo en rein bløff og har vært det hele tida, sier Rotevatn.

Rotevatn sier klimamålene til denne regjeringen og til den han selv var en del av, er nøyaktig det samme.

– Men en viktig forskjell er at denne regjeringen svekker virkemidlene for å nå målet. De har ikke kommet med et eneste virkemiddel for å styrke klimapolitikken.

Også Høyres Mathilde Tybring-Gjedde er kritisk.

– Jeg mener at regjeringen med dette nye diffuse målet, som ikke gjenspeiles i noe forpliktende dokument, har dratt klimapolitikken tilbake i tid, sier Tybring-Gjedde.

Hun etterlyser en konkret plan for hvordan klimamålene skal nås.

– Dette virker som et retorisk virkemiddel fra regjeringen for å få fram sine klimaambisjoner, framfor å være et reelt styringsverktøy, sier Tybring-Gjedde.

Eide: – Ikke en svekkelse

Klimaminister Espen Barth Eide (Ap) var ikke tilgjengelig for å prate med Klassekampen om kritikken fra opposisjonen i går. Men overfor Teknisk Ukeblad på torsdag nektet han for at omdøpingen er en svekking av klimamålet.

– Vi skriver det nå, men dette er ikke et nytt ord. Jeg har sagt det i Stortinget mange ganger. Jeg synes det er godt ord, for det beskriver omstillingen av økonomien, sa Eide.

Han sa også at Norge fortsatt skal styre etter 55 prosent utslippskutt i hele økonomien og at dette kommer på toppen av det felles målet med EU.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production