- Et notat fra USAs høyesterett om retten til abort har blitt lekket til offentligheten og har vakt enorm oppsikt. Saken omhandler den såkalte Roe mot Wade-dommen fra 1973, som ga gravide kvinner rett til selvbestemt abort. Høyesterett skal nå ta stilling til om den skal bli stående, etter at Missouri har gått til sak for å kunne innføre en lov der retten til abort reduseres fra uke 24 til uke 15. Roe mot Wade-dommen bygger på en tolkning av det 14. grunnlovstillegget, som sikrer retten til privatliv, som domstolen mente innbefattet retten til abort. Domstolen delte samtidig svangerskapet inn i tre trimestre, med ulike regler for hver periode. Da dommen falt i 1973, gjaldt retten til abort til uke 28, da fosteret var levedyktig utenfor livmora. På grunn av medisinske framskritt er grensa i dag mellom 23. og 24. uke.
- Høyesterettsdommer Samuel Alito, som har skrevet notatet, hevder at Roe mot Wade-dommen hviler på sviktende grunnlag og at domstolen mislyktes med å basere seg på lovtekst, historie eller rettspraksis. Han skriver at det er en gåte hvordan domstolen har klart «å lirke» et omfattende sett av regler for hvert trimester ut av grunnloven og mener derfor høyesterett i 1973 tilranet seg retten til å bestemme i en politisk strid, som burde vært avgjort av folkevalgte.
- Det har i langt tid vært en konservativ og religiøs mobilisering mot retten til selvbestemt abort i USA. Tidligere president Donald Trump oppnevnte flere konservative høyesterettsdommere, som kan gjøre at flertallet vipper mot Roe mot Wade. Offentliggjøringen av notatet har samtidig ført til en brei mobilisering til støtte for dagens abortlovgivning. Det er å håpe at dette fører fram. Samtidig viser saken svakhetene i det amerikanske systemet, der domstoler avgjør saker som definitivt bør vedtas av folkevalgte organer. Når høyesterett utformer en relativt detaljert lovgivning basert på noen allmenne formuleringer i lovteksten, tiltar den seg en politisk rolle som domstolene ikke bør ha i et demokrati. Derfor reises nå et stadig sterkere krav om at Kongressen skal vedta en føderal lov om retten til abort.
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Vesten står mer samla enn noensinne mot Russland.
Hva med resten?
Fokus
Det har oppstått et sjeldent sterkt samhold i Vesten som følge av Russlands brutale invasjon av Ukraina. Både innad i EU og i Nato legger medlemslandene interne stridigheter til side og viser en ny vilje til å både skru opp militærbudsjetter og innføre sviende sanksjoner. Mest sannsynlig blir også våre naboland Sverige og Finland Nato-medlemmer innen 2022 er omme.