Svein Lundeng har delt denne artikkelen med deg.

Kortere dager. Ingen nasjonale prøver. Null detaljstyring. Boldesager skole tester friheten:

Det er deilig å være lærer i Esbjerg

TRIVSEL: Boldesager skole i Esbjerg har 452 elever fordelt på 20 klasser. Her er klasse 5a. Fra venstre i toppen: Emma, Nadia, Mikkel, Sofia, Thilde, Karolina, Nor, Frederik, Nicolai, Thomas, Isabella, Jacob, Martin, Martin, Liam, Emil, Hialte, Cecilie, Josefine, Karla, Beray og Jonathan, sammen med lærerne Henriette Friis (til venstre) og Ninna Brogård.
Christopher Olssøn

TILLIT: I skoler, eldreomsorg og barnehager i Danmark begynner målstyringen å slippe taket. Norge følger etter.

Tre, to, én! Nå kommer det en beskjed!

Lærer Ninna Brogårds sterke røst overdøver akkurat larmen fra klasse 5a på Boldesager skole i Esbjerg. Elevene er i ferd med å finne sine plasser rundt bordene inne på et grupperom, noen av dem på veloppdragent vis, andre mer voldsomt. Klassen er nettopp blitt delt i to. Den ene halvparten skal gjøre seg ferdig med en tyskoppgave, mens denne halvparten har blitt med Brogård ut for å fullføre en oppgave i faget natur og teknikk. Det er ingen liten oppgave.

I grupper på fire skal elevene konstruere en bru helt fra bunnen av ved hjelp av enkle materialer de kan finne selv: kartong, doruller, teip og ståltråd.

– Jeg har en limpistol, en snor, noe avispapir og en skinne. Er det noen som har behov for hjelp fra starten av? spør Brogård igjen, men elevene vil bare gå i gang.

De henter fram de påbegynte bruene fra hyllene rundt i rommet, noen av dem solide konstruksjoner som ser ut til å tåle det meste, andre mer vaklevorne. De trenger visst mer lim. Snart skal bruene settes opp mellom to bord, og noen lekebiler som læreren har tatt med hjemmefra, skal paraderes over i håp om at konstruksjonen vil bære.

En av gruppene er nesten ferdig med en stor, hvit hengebru.

– Vi fant inspirasjon på nettet, og så utviklet vi den litt og lagde noe hav og noen båter under. Vi har brukt fem–seks timer, sier elleve år gamle Jakob stolt.

Klokka er bare ni, men elevene er allerede halvveis i den første av to dobbelttimer denne dagen. Så er det en time langfri, og allerede klokka ett er skoledagen over. Undervisningstida må derfor være effektiv og elevene konsentrerte. Da er det godt å være to lærere i hver klasse, som de nå har muligheten til her på Boldesager skole. Det er takket være frihetsforsøket.

En vill idé

Esbjerg er Danmarks femte største by og én av sju kommuner der det danske frihetsforsøket er blitt rullet ut. Det er første steg i den såkalte nærhetsreformen, som den danske regjeringen la fram ved Folketingets åpning i oktober 2020. Statsminister Mette Frederiksens mål er at detaljstyringen ovenfra skal skrus ned og at lokal ledelse og faglighet ute på institusjonene skal skrus opp. Reformen skal avbyråkratisere offentlig sektor og fjerne regler og rapporteringskrav som gjorde systemet stivt og preget av mistillit. Slik tar de et steg vekk fra New Public Management.

«Jeg innrømmer at det er en litt vill idé», sa sosialdemokraten Frederiksen om reformen i sin åpningstale i Folketinget. Men økt selvstyre i Danmarks distrikter hadde stått høyt på agendaen hennes i lang tid.

Ved inngangen til 2020 ble forsøket konkretisert, og sju kommuner ble utpekt til å gjennomføre forsøket på hvert sitt velferdsområde, to på barnehagefeltet, tre i eldreomsorgen og to på folkeskolene, deriblant Esbjerg. De neste tre årene har disse kommunene fått frie tøyler til å gå nye veier og teste ut hva som passer best for elevene og lærerne deres. De er fritatt fra de fleste paragrafer, og beslutningene er blitt desentralisert til lokalpolitikerne, den lokale skoleledelsen og helt inn i klasserommet til den enkelte lærer.

Noe av det første de kvittet seg med i Esbjerg, var nasjonale prøver. Så bestemte de at skoledagen skulle være kortere. Nå slutter elevene klokka ett, ikke klokka tre som tidligere. Paradoksalt nok opplever lærer Ninna Brogård at de rekker gjennom mer. Ressurser er frigjort, slik at de kan være to lærere i alle klasser. Leksjonene varer i 60 minutter i stedet for 45 minutter, og elevene er mer opplagte, synes hun.

Lære av å gjøre

Brogård er født og oppvokst i Esbjerg og har vært lærer her i 14 år. Det beste hun vet, er å følge barnas utvikling og å se hvor mye de kan mestre på egen hånd.

– Jeg synes det er spennende å se hva som skjer hvis vi gir slipp og lar barn selv få arbeide med noe, sier hun i et ledig øyeblikk.

Det er det som i fagdidaktikken kalles engineering, at elevene undersøker praktiske og autentiske problemstillinger, inspirert av «learning by doing»-prinsippet. Nettopp dette er det nå blitt enda mer rom for som lærer i en frihetskommune. Ved mange skoler i frihetskommunene er det kommet nye fagkombinasjoner, fordypningstimer og temadager. Noen har valgt å legge mer vekt på praktiske, yrkesrettede fag, hvor de også står fritt til å ansette mer tverrfaglig. For eksempel kan en person med håndverkerutdannelse være lærer i håndverk og design.

I tillegg tas elevene, spesielt elevrådet, mer med inn i beslutningene.

Brogård opplever at det er en større kulturendring på gang.

– Det gjennomsyrer alle lagene i kommunen at vi er på vei vekk fra New Public Management, helt fra den enkelte medarbeider og langt opp i ledelsesstrukturen. Det vises mer tillit til at vi kan løse oppgavene uten å måtte kalle på ledelsen, sier hun.

Bestemmer mer

I den andre halvdelen av klasse 5a er fargerike krokodiller, skilpadder, rever og orangutanger i ferd med å ta form. Elevene har fått i oppgave å tegne sitt favorittdyr og deretter beskrive det på tysk.

– Der hund ist klein, sier lærer Henriette Friis for å eksemplifisere.

På tavla er planen for dagen skrevet ned, og på kateteret står en stor stoppeklokke og tikker ned fra tjue minutter. Det skal lære elevene å disponere tida. Har de brukt et kvarter på å tegne, så har de kun fem minutter på å skrive. Å beregne tid kan være vanskelig for noen hver, men spesielt for dem med en diagnose slik som ADHD. Tanken er at når tid blir noe fysisk og visuelt, så kan det faktisk bidra til mindre stress og mer mestring.

Elevene jobber konsentrert med blyanter og fargestifter, noen ut fra fri fantasi, andre med stadige blikk på PC-skjermen der de har søkt opp favorittdyret sitt på Google. En gutt vipper ustanselig på stolen og fleiper og småprater med en jente ved sida av seg. Arket hans er ennå blankt. Friis kommer stadig bort for å få ham i gang.

KONSENTRASJON: Nicolai og Hialte er ferdige med å bygge en bro, og snart skal de teste dens bæreevne. Først må de bære den forsiktig over fra et rom til et annet.
Christopher Olssøn
FOTBALL: Ved Boldesager skole er det lagt særlig vekt på bevegelse i hverdagen. Alle mobiler blir levert inn på morgenen, og lærerne bytter på å ha tilsyn slik at alle elevene er i aktivitet i storefri.
Christopher Olssøn
MORGENSTUND: Elevene finner plassene sine, og lærer Henriette Friis kan p­resentere dagens tyskoppgave. Med frihetsforsøket har hun fått langt større rom for å legge opp dagene og undervisningen selv.
Christopher Olssøn

I denne klassen er det flere elever med dysleksi, ADHD eller ulike grader av autisme, har Brogård forklart. I den nye hverdagen er det mer rom for å følge dem tett opp, mener hun.

– Hvordan påvirkes de sterke elevene av frihetsforsøket?

– Det er mer plass til at alle kan arbeide på det nivået de er. Er det en faglig sterk elev, så er det nå rom for at læreren kan gi noen flere oppgaver eller sette hen sammen med dem som har det vanskelig. De blir mer stimulert.

Når klokka så tikker mot ti, setter elevene i gang med å rydde vekk bruer og tyskbøker. Så rusler de i samlet flokk over skolegården til 2. klasse, der de skal hjelpe de yngre elevene med lesing. To og to har de plukket med seg en valgfri bok og satt seg rundt i ulike rom. To jenter skynder seg å kapre en sofa, og den eldste, Celica, blir sittende og lytte tålmodig og guide den yngste gjennom de vanskeligste ordene. Celica forteller at hun trives langt bedre nå etter at frihetsforsøket ble innført. Skolen er blitt et hyggeligere sted.

– Det er fint at elevene kan få være med å bestemme litt mer, også, sier hun.

Måle det som kan måles

Det er godt og vel 30 år siden ideen om å markedsstyre staten gjennom New Public Management trådte inn for fullt i Norden. I Danmark var startskuddet den konservative statsministeren Poul Schlüters moderniseringsprogram i 1983, etterfulgt av en rekke effektiviseringsprogrammer gjennom 1990- og 2000-tallet. Mål- og resultatstyring var det nye store.

I dag viser forskningen at NPM-reformene har hatt mange utilsiktede virkninger. Ukritisk bruk av mål- og resultatstyring har gitt målfiksering og tunnelsyn, og når faglig skjønn erstattes av standardiserte sjekklister, risikerer de sårbare gruppene å tape. Det var konklusjonen i en rapport fra 2016 fra Det Nationale Institut for Kommuners og Regioners Analyse og Forskning, som sammenstilte 60 ulike studier.

Det ble særlig tydelig på grunnskolenivået. Målstyringen har ført til en skeivfordeling av ressurser, ettersom skolene på topp og på bunn har fått tilført ekstra ressurser, mens de mange på midten er blitt glemt, heter det i rapporten. For politikere utgjør nasjonale prøver og andre tester et svært dårlig beslutningsgrunnlag for å fremme læring i skolene, ifølge forskerne. Dessuten har skolene lagt mye arbeid i testingen, mens de har bortprioritert andre viktige oppgaver. Andre mindre målbare sider av elevenes læring, de breiere læringsmålene, har blitt glemt. Ikke minst har de svake elevene tapt fordi skolene har lett for å «skumme fløten» og legge all innsatsen på de sterke elevene som sikrer dem gode resultater.

Klart for piloter i Norge

Den norske regjeringen snuser nå på erfaringene fra våre danske naboer. Nylig var kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram (Sp) på inspirasjonsbesøk i Holbæk kommune på Sjælland, som også er satt fri på skoleområdet.

– Det som slo meg, er hvor langt de går i Danmark, hvor stor frihet som faktisk blir gitt. Og det skjer med en stor grad av harmoni, der fagforeningene og foreldrene er med på laget. Det fører til nytenkning, sier Gram.

Regjeringen har lovet å gjennomføre en tillitsreform etter noen av de samme taktene som Mette Frederiksen i Danmark. I januar fikk partene i arbeidslivet komme med sine innspill, og nå er målet å sette i gang noen piloter i løpet av våren, ifølge Gram. Pilotene vil kunne komme innenfor statlige virksomheter slik som Nav, men også i utvalgte kommuner, røper statsråden. Der vil tillitsreformen sakte, men sikkert merkes i ulike kommunale sektorer, for eksempel i skolen eller eldreomsorgen.

– Men jeg lanserer ikke en ferdig oppskrift her og nå, for dette er prosesser som går i regjeringen, underliggende etater og kommuneorganisasjonen KS. Poenget er ikke at staten skal sende ut et rundskriv om hvordan dette skal være. Det skal utvikles nedenfra gjennom lokale løsninger og ved at ansatte får rom for å utøve profesjonen sin.

– Men det er ikke aktuelt å gå like langt som i Danmark?

– Vi må finne vår modell. Selv om det er store likheter mellom Norge og Danmark, så er det også forskjeller, sier Gram.

AKTIV: Elevene skal tegne hvert sitt favorittdyr, og Karla har et spørsmål. I den nye hverdagen synes elevene at de lettere får hjelp fordi det alltid er to lærere til stede.
Christopher Olssøn

Som eksempel viser han til tradisjonen for rettighetslovgivning i Norge, som er sterkere enn i Danmark. I lovene som regulerer velferdstjenester, har nordmenn en rekke rettigheter som det offentlige må følge opp. Disse reglene kan det ikke gis unntak fra, selv om forsøkskommuner kan få unntak fra mange andre lovkrav. Så hvis kommunene skal settes fri på velferdsområder der det er slike regler, må det være rammer på plass slik at rettssikkerhet og rettigheter sikres, forklarer statsråden.

Frihet helt ut i klasserommet

På Boldesager skole er det tid for lunsj, og Ninna Brogård setter seg på lunsjrommet sammen med pedagogisk leder Árni Weihe. De forteller om personalmøtet de hadde i går, hvor erfaringene med frihetsforsøket ble luftet ut. Der kom det fram at alle setter pris på å kunne være to lærere i klassen, men også at enkelte lærere opplever at det er blitt vel hektisk og at deres fag er blitt veldig presset. Særlig i utskoleringen, det siste trinnet på folkeskolen, har de korte dagene gjort det vanskelig å rekke gjennom alt innen eksamen, forklarer Weihe.

– Vi kommer til å øke timeantallet noe på utskoleringsnivå, men holde fast på de korte dagene på de andre trinnene. Det er en balansegang. Skrur vi opp undervisningstida, så skrur vi også ned på lærertettheten, sier han.

Det er dette som er tillitsreform i praksis, at de kan lufte ut og drøfte, justere og prøve seg fram.

– Jeg var helt høy da jeg satte meg i bilen etter møtet i går, for jeg synes det hadde vært en så god drøfting. Vi var ikke enige alle sammen, men det er akkurat en slik diskusjon jeg ønsker meg. Det skal ikke være mitt frihetsforsøk oppe på kontoret; det skal så langt ut i klasserommet som mulig. Det er der ekspertisen ligger, sier Weihe.

Skolene i Esbjerg og Holbæk er fritatt fra de aller fleste regler i folkeskoleloven, men elevenes trivsel og deltakelse er de fortsatt bundet til å følge med på. Selve grunnsteinen, folkeskolens formålsparagraf, ligger også fast. Alle skoler er forpliktet til å samarbeide med foreldre og å sørge for demokratisk, kulturell, allmenn og faglig dannelse.

På Boldesager har de også valgt å innføre sine egne tester, som måler matematikk og lesing en gang i året. Skoleforskningen viser tross alt at skoler som har satt opp noen mål de jobber bevisst mot, generelt gjør det bedre enn skoler som ikke har det.

– Vi kan ikke bare si «vi ser om tre år». Vi skal fortsatt gjennom den samme lærerplanen og de samme eksamenene, og kvaliteten skal være den samme. Fordelen nå er at vi kan avgjøre selv hvordan vi vil måle læringen, sier Weihe.

Å kvitte seg med nasjonale prøver var en måte å komme ut av en ond sirkel som skapte og reproduserte taper- og vinnerskoler, mener han.

– Hvert skoleår var det første man gjorde, å kikke på hvordan Esbjerg-skolene lå an, og så visste man straks hvilke skoleledere og lærere som gjorde det bra og dårlig. Det ble så utakknemlig for skolene og så lett å lage en shitstorm-debatt som ble fullstendig unyansert. For det kunne være en million årsaker til at ting gikk som de gikk, sier Weihe.

Skrekken i 2013

Sittende over lunsjbordet blir de to pedagogene ivrige når de får fortelle om forskjellen på hverdagen før og etter frihetsforsøket. De var begge mektig lei av mål- og resultatstyringen, og med den: følelsen av ikke å bli stolt på.

NYE TAKTER: Ninna Brogård sykler til jobb gjennom morgentåke og morgentrafikk. Hun har jobbet som lærer i 14 år, og synes hun gleder seg mer til å gå på jobb nå enn tidligere.
Christopher Olssøn

– Vi brukte enormt mye tid på en evalueringskultur som ikke nødvendigvis kom oss selv eller elevene til gode. Hele tida kom det krav ovenfra om alt vi skulle nå gjennom. Det tok tid vekk fra samværet med elevene. Hele dannelsesaspektet falt ut, sier Brogård.

Det var nasjonale prøver i alle fag, skriftlige og muntlige prøver i 9. klasse, språk- og lesescreening på bestemte årskull og trivselsmålinger hvert år for alle årskull. Årsplaner, elevplaner og leseplaner i alle fag måtte offentliggjøres, og det hele skulle avspeile undervisningsministeriets felles mål for fagene.

Bunnpunktet kom i 2013. Da kom en lovendring i Danmark som tok fullstendig kontroll på lærernes arbeidstid. Det ble spesifisert hvor mye tid lærerne skulle bruke på hver enkelt oppgave, som skoleledelsen så måtte kontrollere.

Mange lærere har hjemmearbeidsplasser hvor de gjerne forbereder seg eller retter oppgaver når det passer dem, men i 2013 måtte de plutselig sitte på skolen ut arbeidsdagen. Weihe sukker.

– På den skolen hvor jeg var lærer, måtte vi være til stede i hele det fastsatte tidsrommet. Hvis jeg gikk hjem fem minutter før, så måtte jeg gå opp til lederen og si «jeg går fem minutter før», og så skrev han det ned. Det var en helt vill detaljstyring, sier Weihe.

Loven ble innført helt uten at de fagprofesjonelle ble involvert og helt uten pedagogikken for øye. Da fagforeningen gikk til kamp, ble lærerne møtt med lockout i to måneder. De gikk uten lønn i en hel måned.

– Mange flyktet fra lærerfaget. Tilliten forsvant helt, og engasjementet sloknet. Det sitter stadig i som en skrekk, forteller Brogård.

Nå snus skuta. Frihetsforsøket har gitt en ny giv i lærerstaben. Og snart er det ikke bare et forsøk i enkelte kommuner; det skal rulles ut over hele Danmark, har statsminister Frederiksen lovet. Det er varslet at en ny lovgivning skal komme på plass.

– Kan frihet også bety frihet til å spare penger, slik at man i kommuner med dårlig råd kan kutte lærerressurser og materiell?

– Det har vi snakket mye om. Det må ikke bli sånn at penger vi tidligere brukte på vikarer, nå skal spares inn, slik at det oftest bare blir én lærer i klassen hvis det er sykdom, sier Weihe.

Han ønsker at det hadde kommet noen ekstra midler med frihetsforsøket, slik at de kunne teste ut flere nye grep enn de kan nå.

KLASSIKER: I dagens siste dobbelttime har elevene matkunnskap, og de skal lære å lage ekte tradisjonsbakst: fynsk brunsviger. Smør og sukker er de viktigste ingrediensene, og Mikkel (fra venstre), Frederik, Hialte og Nadia er nøye med oppmålingen.
Christopher Olssøn

Mobil, hund og dans

Når lunsjen er unnagjort på Boldesager, er det matkunnskap som står på timeplanen for klasse 5a. Klokka er elleve, og det er allerede dagens siste økt. Ninna Brogård deler ut oppskrifter med dagens rett: fynsk brunsviger. Elevene stimler sammen for å hente ut egg, smør, sukker, mel, kanel og kardemomme. Thilde og Karolina setter i gang med å måle opp, vispe og smelte i boller og kjeler.

– Jeg elsker brunsviger, sier Thilde, og rører jevnt rundt i blandingen av brunt sukker, smør, kanel og sirup.

Karolina er mer skeptisk. Hun synes blandingen lukter vel sterkt av smør og sukker. Men begge er i alle fall skjønt enige om at de trives godt i den nye skolehverdagen. Spesielt deilig er det å være ferdig allerede klokka ett, i stedet for klokka tre som tidligere.

– Da kan jeg møte min kusine. Eller jeg kan danse, skate eller spille fotball. Vi får mye tid til å prøve noe nytt, sier Thilde.

To andre jenter, Celica og Beray, stemmer i. Hver dag klokka ett løper Celica hjem for å kose med hunden Elvis. Jentene forsikrer om at de lærer like mye som før, fordi de jobber hardere og mer konsentrert. De to siste timene fram til klokka tre var preget av slitne elever og støy. Nå er selv tysk grammatikk blitt gøy, forteller Beray. Men hun må nok bli litt flinkere til å finne på ting etter skolen og ikke bare sitte med mobilen, innrømmer hun.

At det blir mye alenetid og skjermtid før foreldre kommer hjem fra jobb, er blant hovedinnvendingene mot frihetsforsøket og de korte skoledagene. Enkelte er bekymret for at mer fritid vil være en ulempe for ressurssvake elever. Skolene her i Esbjerg tilbyr elevene å være lenger på skolen og ta del i ulike aktivitetstilbud, alt fra fiske til fotball. Flere elever har dessuten meldt seg inn i lokale fritidsklubber.

Den andre store forskjellen, forklarer jentene, er det å ha to lærere i klassen til enhver tid.

– Det er deilig. Det kommer alltid noen om du trenger hjelp, sier Celica.

På en kant av klasserommet hjelper Henriette Friis noen litt slepphendte gutter med oppmålingen, og på en annen hjelper Ninna Brogård en av gruppene med å legge bakepapir ned i kakeformen. Brogård beholder hele tida overblikket. Hun kjenner elevene til punkt og prikke etter å ha fulgt dem hele veien fra 0. klasse. Til forskjell fra tidligere kan hun nå konsentrere seg om å gå i dybden med en gruppe elever.

KONTROLL: Ninna Brogård hjelper Jonathan med å stille inn varmen på platetoppen, slik at sukkeret smeltes.
Christopher Olssøn
KANEL: Fynsk brunsviger, som elevene får ta med hjem til sine kjære.
Christopher Olssøn
FEIE: Etter matlagingen må det ryddes. Karla og Isabella vet godt at lærerne er nøye med renhold og oppvask.
Christopher Olssøn

– Jeg trenger ikke lenger å være lærer for sju forskjellige årganger hvor jeg skal forholde meg til barna, foreldrene og teamsamarbeidet på alle de årgangene. Jeg kan konsentrere meg om å gå i dybden med noen barn og hele tida finjustere undervisningen i samspill med min kollega, sier hun.

– Hva merker du på elevene?

– De trives veldig godt med få voksne, at de ikke har åtte forskjellige lærere. Det er veldig mange å skulle forholde seg til, spesielt hvis man har noen utfordringer. Det kan være vanskelig å få et tillitsforhold til elevene hvis du bare kommer inn i en enkeltleksjon.

– Men som elev er du ganske prisgitt at de få lærerne du har, ikke er dårlige lærere?

– Dårlige lærere, i barnas øyne, er dem man ikke kjenner særlig godt. De lærerne du ikke vet hvor du har. Det blir lettere desto mer tid man har sammen, sier Brogård.

Kaos og begeistring

Den største endringen etter frihetsforsøket er at det har skapt en levende pedagogisk debattkultur ute på skolene, forklarer leder i Esbjerg Lærerforening, Maja Gundermann Østergaard. Hun ser nå større tendenser til det hun har etterlyst i flere år – at lærerne, de fagprofesjonelle, involveres mer i skolens utvikling. Det har gitt en ny giv for lærere, forteller hun.

– Vi står et bedre sted i dag som følge av frihetsforsøket. Skole er ikke lenger noe man bare snakker om på politisk nivå, men også med personalet, sier hun.

Men Østergaard vil ikke rope halleluja helt ennå. For det første er det også en del lærere som melder om at de synes hverdagen er blitt travel og forvirrende.

– Jeg kjenner flere som synes det ble for kaotisk og at det var vanskelig å nå gjennom alt det faglige. De har kanskje arbeidet inn en rutine over mange år, og med korte dager blir det en kamp mellom fagene, sier hun.

For det andre har det til tider vært i overkant eksperimenterende, mener Østergaard. Hun minner om at skolene til syvende og sist skal gjøre mye av det samme som før.

– I starten var det mange skoleledere som var opptatt av å snu det hele på hodet og nærmest gjenoppfinne skolen. Men vi hadde ikke behov for å bli satt fri på alt. Det gjorde det nesten litt uoverskuelig at alt var oppe til debatt, sier hun.

Hun spør seg om det var nødvendig å bli fritatt fra nesten alle lovparagrafene, for eksempel kravet om lærerutdannelse for å undervise i folkeskolen.

– Jeg er ikke så sikker på at det er den store forskjellen som skal til for å hjelpe elevene. Hvis det hele tida er et press på at man skal finne på noe vilt og annerledes, så tror jeg det gir en uro. Jeg tror det er behov for det motsatte.

«Mange flyktet fra lærerfaget. Tilliten forsvant helt, og engasjementet sloknet. Det sitter stadig i som en skrekk»

NINNA BROGÅRD, LÆRER

Østergaard er også bekymret for at fattige kommuner kan bruke den nye friheten til å kutte i skolens ressurser. Det må være en smertegrense for hvor kort skoledagen skal være før det går ut over kvaliteten, påpeker hun.

For det tredje tror Østergaard at et forsøk eller en reform i seg selv kan gi noen helt egne utfall, som gir et litt falskt resultat.

– Jeg er egentlig litt lei av den forsøkstanken. Jeg er mer tilhenger av at vi lager et felles, ordentlig arbeid som peker inn i framtida og ikke skal gjøres om igjen om to eller tre år. Hvis vi tror at vi med disse frihetsforsøkene får masse eksempler på hvilke måter det er best å lage skole på, så tror jeg vi blir skuffet.

Likevel har kortere skoledager frigjort mye ressurser, og mange lærere melder om at de er mindre slitne, ifølge fagforeningslederen.

– Er dette et oppbrudd med New Public Management?

– Ja, det er et skritt på veien. Det er helt klart behov for at mye av detaljstyringen må vekk, for den har fjernet eierskap og engasjement. Men det er en kultur og en tankegang som det tar lang tid å snu. Det er noen ledere som har hatt vanskelig for å gi slipp og involvere fagpersonellet. Det er en lengre reise.

Overskudd

Det oser av kanelbakst på matsalen på Boldesager skole.

– Den ble enda bedre enn den pleier! sier Celica begeistret, mumsende på en bit av den fynske brunsvigeren.

Elevene skjærer møysommelig opp stykkene de skal ha med hjem, det som blir igjen etter all prøvesmakingen. Så er klokka plutselig ett, og Brogård kan takke elevene av. De styrter ut i skolegården og forsvinner for alle vinder, mens Brogård rusler ned til lærerværelset. Der setter hun seg til å planlegge neste dag, ringe foreldre og svare på e-poster. Andre dager har hun kanskje et møte eller ekstraoppfølging med en elev.

Som lærere flest har Brogård en rekke tunge oppgaver utenom undervisningen. Hun skal samarbeide med foreldre, undervisningskonsulenter, sosialrådgivere og barnepsykiatrien. Det er ofte dette som tar tid, og før frihetsforsøket så mange lærere seg nødt til å bruke av egen fritid for å nå gjennom alt, forklarer hun. Nå fordeles byrdene. Der det tidligere var en klasselærer som aleine skulle håndtere alt det psykososiale, hvor noen klasser kunne ha et vell av problemer og andre nesten ingen, er de nå gått sammen i ressursteam på Boldesager. Klasse 5a har fire klasselærere som alle kjenner barna like godt og kan fordele oppgavene seg imellom.

– Vi har tatt et oppgjør med ideen om den enkeltpraktiserende underviseren. Det er ikke lenger mitt fag, min time, min klasse. Nå er vi hele tida sammen om oppgavene, og vi står mindre aleine. Det gjør at vi kommer dypere ned i det pedagogiske, sier Brogård.

Men hvor mye kan man forvente av et tidsbegrenset forsøk? Er dette bare nok en reform i mylderet av stadige omlegginger? Brogård tror det er noe større på gang. På Boldesager har et nytt syn på selve lærergjerningen begynt å ta form, synes hun.

– Det er en god utvikling å være lærer i, hvor vi opplever mer tillit også fra samfunnets side, sier hun begeistret.

Build env: production, running in production mode, Sanity: production