Gisle Selnes går gjerne i striden for pressefriheten. Hvis han kan punktere noen oppblåste medieskikkelser underveis, er det bare en bonus.
Det er en lett og ledig Gisle Selnes som på den første fredagsformiddagen i februar står foran en gruppe retorikkstudenter. På et lite seminarrom sentralt på universitetsområdet i Bergen sentrum snakker litteraturprofessoren om «babble and doodle», de henholdsvis rytmiske og visuelle aspektene i diktning. Med slentrende forklaringer og småmorsomme assosiasjoner loses studentene elegant fra optiske dikt via messende arbeidersang til Bob Dylans sangpoesi.
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnent
