Det er en lett og ledig Gisle Selnes som på den første fredagsformiddagen i februar står foran en gruppe retorikkstudenter. På et lite seminarrom sentralt på universitetsområdet i Bergen sentrum snakker litteraturprofessoren om «babble and doodle», de henholdsvis rytmiske og visuelle aspektene i diktning. Med slentrende forklaringer og småmorsomme assosiasjoner loses studentene elegant fra optiske dikt via messende arbeidersang til Bob Dylans sangpoesi.