Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Vest-Afrikas kuppbølge er et resultat av feilslått postkolonialt styre.

Etter den nasjonale frigjøringen

FEIRING: En mann bærer et portrett av kupp­maker og oberstløytnant Paul-Henri Sandaogo Damiba i Burkina Fasos hovedstad Ouagadougou 25. januar. Det burkinske militærkuppet ble hyllet i gatene. Folket ønsker seg demokrati, men trenger mest av alt sikkerhet og gode levekår, skriver artikkelforfatteren. FOTO: SOPHIE GARCIA, AP/NTB Sophie Garcia

Militærkuppet i Burkina Faso i slutten av januar blir av mange tolket som en vraking av liberaldemokratiet. Den første folkevalgte presidenten i landet uten tidligere tilknytning til militæret, Roch Kaboré, ble avsatt kort tid etter at han ble gjenvalgt for en andre periode i 2020, med et flertall på 57 prosent. Kuppet hylles i gatene og vitner om burkinernes utålmodighet med den demokratiske prosessen. Utålmodigheten har de til felles med nabolandet Mali, som også nylig har vært gjennom et kupp bygd rundt den samme misnøyen. Både Niger og Mali deler grense med Burkina Faso og ligger sentralt i Sahel-regionen, et område som har vært destabilisert av diverse opprør og konflikter siden 2012.