Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Ut av skjærsilden: Det viktigste er å kunne tulle, mener punkpopduoen Brenn. I hvert fall når musikken ikke er lønnsom.

Greia er å ha det gøy

IntervjuFrida Fliflet (tekst) og Hanne Marie Lenth Solbø (foto)3. januar 2022

BRENTE BARN: Brenn staves helst «brenn.», med punktum. – Vi la vel det bare på for å være litt ekstra. Men det punktumet er sjukt irriterende, vi gidder aldri bruke det selv. Og det har jo gjort at alle spør ... Men det er vår egen skyld. Hanne Marie Lenth Solbø

– Vi har vært på randen til å ikke gidde å lage musikk mer, sier Brenn. Konsertdvale og nedstenging tok nesten knekken på duoen. Men bare nesten.

– Ja. Ja ja. Så sitter vi her, da. Etter to år med drit!

Musikk å tro på: Og musikk «til nytte og bruk for lærenem ungdom, dertil også for de som allerede er habile i sitt studium».

Musikalsk katarsis

MusikkhistorieMagnus Andersson3. januar 2022

JOHANN SEBASTIAN BACH ((1685–1750): Tysk komponist, kantor, orgel- og cembalovirtuos fra barokken. PORTRETT: EDOURD HAMMAN (1881)

I år er det 300 år siden første del av klaverenes gamle testamente ble skrevet: J.S. Bachs helt essensielle «Das Wohltemperierte Klavier».

Dirigenten og pianisten Hans von Bülow kalte Johann Sebastian Bachs «Das Wohltemperierte Klavier» (WTK, «Det veltempererte klaver» på norsk) for klaverenes gamle testamente (Beethoven-sonatene er det nye), og lignelsen gikk så langt at von Bülow sa at man måtte «tro på» komponisten og verket. Og hvorfor ikke? Bach skal jo ha skrevet S.D.G., Soli Deo Gloria, alene Gud tilhører æren, som en slags signatur eller tilegnelse på alle sine partiturer. Men hvorfor er nettopp «WTK» blitt en lærebok med helt spesiell status i musikkhistorien?

Greg Tate 1957–2021: Stemmen som la grunnlag for samtaler vi stadig ikke ser ende på.

Gregs list

Ved veis endeMartin Bjørnersen3. januar 2022

PÅ HJEMMEBANE: Greg Tate avbildet hjemme, i New York-bydelen Harlem, i 2013. FOTO: JANETTE BECKMAN/GETTY IMAGES Janette Beckman

Han var kritikeren som tidilig på åttitallet innså at det manglet et språk som kunne skildre den første hiphop-generasjonens sjumilssteg-innovasjoner. Så han oppfant sitt helt eget.

Tirsdag sjuende desember døde den (afro)amerikanske skribenten og kritikeren Greg Tate, født i Dayton, Ohio og oppvokst i Washington D.C., i sin adopterte hjemby New York. Samme kveld kom navnet hans opp på inngangspartiet til legendariske Apollo Theatre i Harlem, slik tradisjonen fortsatt er når kulturelle ikoner med tilknytning til bydelen (med sin over århundrelange historie som afroamerikansk kulturelt knutepunkt) har gått bort.