I 2021 har jeg vært nostalgisk. I alle fall tar jeg meg i å begjære fortidas analoge landskap. Etter nok et år hvor spontan, taktil inspirasjon – berøring, museer, restauranter, reiser – har vært begrenset, og vi har vært stengt inne i bobler av Teams, endeløs, hjernefriterende scrolling og bud om Metaverse, får jeg lyst kaste samtida på dynga.