MAT: Mindre is i nord som følge av klimaendringer gjør livet verre for sel og isbjørn. Men for torsken er det en fordel.
Fisket de siste årene har vært uvanlig godt, og det knyttes til at torskestammen har vandret lenger nord i Barentshavet og tatt i bruk områder som tidligere var islagt. Her finner torsken, en for Norge økonomisk viktig fiskeart, nye matfat før den kommer tilbake til norskekysten for å gyte.
På tapersida er det flere. Fra små usynlige, men viktige organismer som ikke takler varmere vann eller blir spist av nye naboer, til for eksempel grønlandssel som ikke makter å dykke helt ned til bunnen for å finne mat når distansen er blitt endret fra 100 meter til 4 kilometer.
Store konsekvenser
En av Norges mest omfattende forskningssatsinger noensinne, «Arven etter Nansen», er nå midtveis i sitt seksårige prosjekt. Nærmere 200 forskere fra 10 ulike statlige og private institusjoner jobber med Barentshavet for å forstå hvilke endringer som skjer og hvordan klima og økosystem forandrer seg.
– Endringene er store. Temperaturen i vannmassene øker litt, mer varmt vann transporteres nordover, og varmere vann inntar nye områder nord i Barentshavet og inn i Polhavet, sier prosjektleder Marit Reigstad, som er professor i marin økologi ved UIT Norges arktiske universitet.
Prosjektet konsentrerer seg om grunnforskning og tar opp tråden etter polarforskeren Fridtjof Nansen (1861–1930) som oppholdt seg flere år på havet i nord og beskrev økosystemene detaljert.
– Nå smelter havisen på grunn av oppvarming både i luft og vann. Det skal ikke store gradsendringen til før et nøye sammensatt natursystem blir endret, selv om området tåler store svingninger mellom sommer og vinter, sier Reigstad, som utdyper videre om forskningsprosjektet:
– Resultatet av vår forskning har stor relevans for Norge som hav- og sjømatnasjon. Mange arter kommer til å måtte flytte på seg, noen kan bli presset ut, og andre må tilpasse seg. Vi vet ikke helt hvem som klarer seg.
Hun trekker fram torsk og lodde som arter som med stor sannsynlighet vil klare seg litt bedre i årene framover. Noen selarter, hvalross og isbjørn som er avhengig av is, vil få en vanskeligere situasjon i mange områder.
Enklere jakt på mat
Når isen forsvinner og sollyset slipper til tidligere enn før, kan næringsproduksjon øke og torsken vil finne mer mat. Torskebestanden i Barentshavet forvaltes av Norge og Russland sammen og selv om mer torsk vil dra på beite i russisk sektor, påpeker Reigstad at vi fortsatt må forvalte den i fellesskap.
– Torsken har i genene at den må til kysten for å gyte og gyteplassene i Lofoten og langs finnmarkskysten vil bli oppsøkt som tidligere, tror forskeren.
På den andre siden er hun bekymret for de mange endringene som skjer i de nordligste havområdene våre og hvordan det påvirker artene i økosystemet. Redusert isdekke, varmere vann, økt havforsuring og miljøgifter som transporteres nordover med hav- og luftstrømmer og flere arter som trekker nordover, vil skape utfordringer.
«Mange arter kommer til å måtte flytte på seg, noen kan bli presset ut, og andre må tilpasse seg»
— MARIT REIGSTAD, PROFESSOR I MARIN ØKOLOGI VED UIT
– Dagens isfrie Barentshav er ikke særlig dypt, og selen finner mat. Men når iskanten trekker seg inn i dyphavsbassenget, vil blant annet grønlandssel oppleve at den ikke finner mat siden dybden her er 4000 meter, sier hun.
Forskerne er også bekymret for økt press på naturen i nye isfrie områder. Det vil bli mer skipsfart mellom Asia og Europa nord for Sibir og seinere tvers over Nordpolen. Cruisetrafikken vil øke, det samme vil letingen etter fiskeressurser, olje, gass og mineraler.
– Problemet skapes der vi er, men konsekvensene ser vi i Arktis, sier hun.
Isen forsvinner
På Svalbard-konferansen nylig deltok 280 forskere fra 16 land som jobber på og med Svalbard. Også her var endringene i havet noe som opptok alle. I Arktis øker temperaturen nå tre ganger raskere enn i verden totalt. Mye av kunnskapen fra polarforskerne brukes når klimatoppmøtet som pågår i Glasgow, skal ta sine beslutninger.
– Om temperaturøkningen når fire grader blir det ikke lenger landfast is rundt Svalbard, og det får konsekvenser, sier Janne Søreide, professor i marin biologi ved universitetet på Svalbard.
Hun viste til at det har blitt mer tang og tare langs strendene på øygruppa, arter man til nå har sett lite av.
Hun la til at mer tare betyr at småfisken finner et trygt oppvekststed, som igjen betyr mer fisk ved Svalbard. Forskerne finner også mer hoppekreps som er viktig mat for fisken og arter som sild og lodde blir mer vanlig.