Vakre Lodalen i Stryn har mange campingturistar som bokstavleg talt legg frå seg drit til bry for bygdefolket. Trolltunga i Odda har fått mykje merksemd for redningsoperasjonane for å hjelpe lettkledde turfolk. Dei legg ein del avføring etter seg òg. Lofotodden nasjonalpark har same problemet. I Bergen var det ein tung sommar for naboar til Nygårdsparken, der opp mot tusen ungdommar festa dag ut og dag inn utan at det var noko toalett i nærleiken. Ja, det stemmer, dei bæsja i hagane til folk. Desse sakene har kome jamleg frå alle kantar av landet dei seinaste åra. Men vi må hugse at det skjer mykje bra på dritefronten for tida.
Norsk institutt for naturforsking har byrja det dei kallar ein «innleiande avføringsstudie» dei prøver å kartleggje kor fort avføringa hopar seg opp. Dei møter på nokre utfordringar, som at det er vanskeleg å skilje menneskeleg avføring frå ikkje-menneskeleg avføring om det ikkje er lagt att dopapir. Bruken av dopapir er nok der vi skil oss mest frå resten av dyreriket. Forskarane fann at nokre slike «hotspots» ligg ved bekkar der folk fyller drikkeflaskene sine, og dei fann høge e.coli-verdiar i to av tre slike bekkar.
Kvart år går 19.000 personar dei 19 kilometrane frå Østerbø gjennom Aurlandsdalen til Vassbygdi. Hafslund ECO sponsar no nokre doar som kan stå i dalen, og Nærøyfjorden Verdsarvpark prøver å lære opp fotturistane, ifølgje Sogn Avis. Ta med ein liten spade, Antibac, dopapir eller våtserviettar (gjer det for forskarane!) og ein dobbel bosspose, oppmodar dei om. I Bergen har ein funne tverrpolitisk semje om å setje opp offentlege toalett i dei store sentrumsparkane. Dasspolitisk talsperson i Høgre og dassansvarleg byråd frå MDG frontar saka saman i Bergens Tidende. Toaletta kjem i 2022.
NOE MÅ RYKE: Færre midler inn til Innovasjon Norge betyr færre midler ut til næringslivet. På bildet ser vi forskere fra Norges arktiske universitet bedrive marin bioprospektering, altså jakt i naturen på nyttige forbindelser som kan bli nye legemidler. Dette er et felt også Innovasjon Norge og næringslivet definerer som viktig, men som nå kanskje må tåle redusert aktivitet. FOTO: OLE MAGNUS RAPP Ole Magnus Rapp
Innovasjon Norge (IN) er et sentralt verktøy for næringslivet – både for å komme seg gjennom koronakrisa og inn i det grønne skiftet. Effektene av pandemien preger fortsatt bedrifter landet rundt, men nå kuttes det i virkemiddelapparatet.
I budsjettforslaget for 2022 som Støre-regjeringen har arvet fra den avgåtte Solberg-regjeringen, skal det kuttes 150 millioner i Innovasjon Norges driftskostnader. I tillegg foreslås det å kutte 90 millioner av Kommunal- og moderniseringsdepartementets tilskudd til satsing på blant annet bioøkonomi, klyngeprogrammet og innovasjonspartnerskap. Det skal kuttes 64 millioner til distriktsrettede ordninger og 50 millioner fra Næringsdepartementet til utvikling av miljøteknologi.
Påvirker hele landet
– Ut fra innstrammingene i budsjettet er vi nødt til å vurdere både stillingskutt og det å legge ned kontorer i inn- og utland, sier viseadministrerende direktør Hans Martin Vikdal i Innovasjon Norge.
Han presiserer at budsjettkutt neppe kunne kommet på et dårligere tidspunkt, all den tid Innovasjon Norge står midt oppi både å bistå næringslivet gjennom koronakrisa og å ha en sentral rolle i omstillingen til et grønnere samfunn.
– Vi bidrar med finansiering, entreprenørskap, innovasjon, internasjonal satsing og eksport som bidrar til verdiskaping og arbeidsplasser i hele Norge. Det er ikke riktig tid å bygge ned virkemiddelapparatet, sier Vikdal.
Innovasjon Norge er myndighetenes verktøy, og selskapet har ikke tradisjon for å opponere mot det som kommer fram i budsjettforslagene.
Grønt verktøy
Gjennom avdelingskontorer i alle fylker, og i 24 ulike land, er det bygd opp solide nettverk for å utvikle ideer. Akkurat nå er arbeidet for en mer miljøvennlig framtid sentralt.
– Våre virkemidler vris mer mot det grønne skiftet og mot bedrifter som satser på gode løsninger, sier Vikdal.
Nå går nærmere 60 prosent av Innovasjon Norges portefølje til grønn omstilling, og målet er at Norge skal være en pioner innen bærekraftige løsninger.
Norge ønsker å bli internasjonalt ledende innen blant annet havvind og annen teknologi som kan gi energi og andre løsninger som er utslippsfrie.
– Vi ønsker å fremme norsk eksport, sier han.
120 årsverk kan ryke
Nå må tilskuddsrammene reduseres, noe som vil føre til at næringslivet får mindre i tilskudd. Hvor mange ansatte i Innovasjon Norge som kan miste jobben på grunn av innsparing, er ikke klart. På en ledersamling onsdag denne uka ble ulike konsekvenser diskutert, men det er ikke tatt stilling til hvordan kuttene skal gjennomføres.
Etter det Klassekampen kjenner til, er det slik at dersom selskapet skal ta hele innsparingen i form av bemanningskutt, dreier det seg om cirka 120 av selskapets totalt 700 årsverk.
– Ødeleggende
I en pressemelding fra styreleder Gunnar Bovim argumenterer han for et sterkt Innovasjon Norge.
«I en tid der omstillingsbehovet i norsk næringsliv er økende, mener styret behovet for et sterkt Innovasjon Norge er større enn noensinne», skriver Bowim i meldingen.
SVs nestleder Torgeir Knag Fylkesnes, som sitter i Stortingets næringskomité, frykter at kuttene vil komme i distriktene og føre til en større sentralisering av Innovasjon Norge.
– Måten forslaget til statsbudsjettet kutter på, er ødeleggende for distriktene, for næringslivet og for det grønne skiftet, sier Fylkesnes til Klassekampen.