Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Norske forfattere blir bekymret av Per Pettersons fortelling om «ideologisk korrektur» i en bokoversettelse:

Frykter politisk rødpenn

KRITISKE: Det amerikanske forlaget til Per Petterson (øverst til venstre) ville gjøre flere endringer i oversettelsen av «Menn i min situasjon». Hanne Ørstavik, Nina Lykke, Carl Frode Tiller, Tore Renberg og Roy Jacobsen reagerer. FOTO: TOM HENNING BRATLIE, HANNA KRISTIN HJARDAR, LINE ØRNES SØNDERGAARD, FRIDA HOLSTEN GULLESTAD, ANNE KARI HINNA OG ALF SIMENSEN

Per Pettersons amerikanske forlag ville ikke at hvite barn skulle leke indianer i boka hans. – Galskap, sier forfatterkollega Roy Jacobsen.

Kan en litterær karakter – et hvitt barn – leke indianer uten at forfatteren gjør det tydelig at dette ikke er greit?

I lørdagens Klassekampen fortalte forfatter Per Petterson om «ideologisk korrektur» da romanen hans «Menn i min situasjon» skulle oversettes til engelsk og gis ut i USA.

Forlaget Graywolf Press mente at Petterson måtte klargjøre at han som voksen «vet bedre» når han skriver om hovedpersonen Arvid Jansen, som vil «være indianer» når han leker med andre barn.

Petterson blei også konfrontert med flere av karakterens holdninger og utsagn som forlaget mente var problematiske.

– Det er nye tider, sier forfatterkollega Roy Jacobsen, som ikke lar seg overraske over redigeringsforslagene til det amerikanske forlaget.

Han finner fram ord som «woke» og «identitet» og peker på at flere oppriktig tror at de forbedrer verden «ved å tvinge Per og andre til selvsensur og å jatte med trendene».

– Galskap, konkluderer Jacobsen, som også spekulerer i om forlaget er drevet av økonomiske motiver.

– Det er da det virkelig begynner å bli farlig.

Vil ikke bedrive sjølsensur

Carl Frode Tiller utgis av samme forlag som Petterson i USA. Han pleier ikke å involvere seg i oversettelsesprosessen og sier at han derfor ikke har eksempler på liknende redigering eller diskusjon.

Men etter å ha hørt om Pettersons erfaring, har han fått lyst til å se etter.

– Jeg blei nysgjerrig og overrasket. Jeg har noen passasjer som noen kunne ha reagert på, men jeg har aldri lest de ferdige oversettelsene. Kanskje jeg bør gjøre det, sier Tiller, som understreker at han i utgangspunktet har full tiltro til oversetterne.

Selv om han ikke har opplevd et redigeringspress fra forlaget, har han lagt merke til at litteratursamtalen kan arte seg annerledes i USA enn i Europa.

– På bokturné i USA fikk jeg spørsmål fra salen om det at jeg hadde en kvinnelig hovedperson og hvordan jeg kunne ta meg den friheten. Det oppsto en diskusjon som gikk videre til å handle om hudfarge. Kunne jeg gått dit, for eksempel? Det svarte jeg jo ja på.

– Samtidig har jeg respekt for at USA er annerledes med den historien de har, at det er mer følsomt. Men jeg vil tviholde på retten til å leve meg inn i akkurat hvem jeg vil, og til ikke å drive med sjølsensur.

Tilpasning til markedet

Ingeri Engelstad, forlagssjef i Oktober, sier at forlaget ikke har vært involvert i oversettelsen av Per Pettersons bok.

Men hun er overrasket over at Graywolf har sett behov for slike endringer.

– Jeg har fått med meg at man tidligere har vasket ord og uttrykk fra amerikanske klassikere, for eksempel, men at man redigerer en oversatt norsk bok på denne måten, har jeg ikke hørt om tidligere.

– Gjør det deg bekymret med tanke på litteraturens frihet?

– Man kan notere seg at det er noe med det politiske klimaet i USA som er bekymringsfullt, hvis det oppleves nødvendig å gjøre dette for at en bok ikke skal bli feillest, sier Engelstad.

– Dette er et kunstnerisk verk, og det er ingen forlag i andre land som har sett dette som nødvendig. Det sier litt om situasjonen i USA akkurat nå.

«Man må bare si nei og atter nei. Jo flere som sier ja, desto verre blir det jo»

NINA LYKKE, FORFATTER

Hilde Lyng, leder i Norsk Oversetterforening, er godt kjent med at det i amerikanske forlag kan skje store endringer i oversettelser, både ideologisk begrunnet, men også som rein tilpasning til markedet.

– Synes du det er skremmende?

– Jeg vet ikke om skremmende er det riktige ordet, men faglig sett er det i hvert fall veldig uheldig, sier Lyng.

Hun mener denne typen endringer vitner om mangel på respekt for originalverket.

– Dessuten fjerner jo en slik redigering noe av det som er karakteristisk for litteratur, at man kan skape en verden som ikke nødvendigvis er lik den virkelige verden.

Samtidig påpeker hun at en oversetter alltid må være bevisst på at en oversatt roman vil opptre i en annen kontekst i originalen.

– Det er vel dette det amerikanske forlaget tar til ytterste konsekvens her.

– Har gått helt av skaftet

Forfatter Tore Renberg sier at han ikke har opplevd liknende inngripener i oversettelsene av sine egne bøker, som finnes på flere språk. Han reagerer på praksisen Petterson har fortalt om.

– For en norsk forfatter og det norske litteratursystemet er dette ekstremt fremmed. Det strider mot alle oppfatninger av det å være skjønnlitterær forfatter.

– Hva kan man si hvis man får slike tilbakemeldinger?

– Det er rett og slett ikke aktuelt. Det er no go. Den teksten som er skrevet, det er den du oversetter. Man kan påpeke faktafeil, men å gå inn i det ideologiske strider mot alt det litteratur handler om.

Også Hanne Ørstavik er oversatt til flere språk, og hun er like kritisk som Renberg til det amerikanske forlagets redigeringsforslag.

«Jeg vil tviholde på retten til å leve meg inn i akkurat hvem jeg vil»

CARL FRODE TILLER, FORFATTER

– Det er bare en så skremmende utvikling, det at man må helgardere seg. Det må være romslighet for at et litterært språk skal virke. Da kan man ikke forsvare og forsikre seg om at noe kan bli misforstått. Denne krenkelsesretten går helt av skaftet.

Hun påpeker at Graywolf er et anerkjent forlag som «ikke er dumme».

– De lever i et samfunn der man kan bli saksøkt for krenkelser, og de har sikkert sine grunner. Men denne diskusjonen må vi ta.

– Nei og atter nei

Nina Lykke har akkurat godkjent oversettelsen av «Full spredning», som nå skal ut i USA. I manuset var det bare vanlige misforståelser, ingen ideologiske endringer.

– Om jeg hadde opplevd noe sånt som Petterson har erfart, ville jeg reagert veldig. Man må bare si nei og atter nei. Jo flere som sier ja, desto verre blir det jo. Man er glad for å bli oversatt, men dette er galskap. Du forandrer en bok i henhold til en ideologisk linje som noen har bestemt.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production