Bare halvannet år er gått, men så mye har forandret seg at minnet føles mye eldre: En februardag i fjor, få uker før verden stengte, vandret jeg i kø gjennom korridorene og salene i Vatikanmuseene i Roma, forbi endeløse mengder bilder og skulpturer. Den formidable institusjonen dokumenterer ikke bare pavenes og den katolske kirkens rikdom, men minst like mye Italias fordums kulturelle storhet.
Historisk: Giorgio Vasaris kunstnerbiografier har formet vårt blikk på renessansens kulturelle helteskikkelser – og på deres svakere sider.