Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Strømkrisa i EU må gjenspeiles i den nye regjeringens politikk, mener analytiker:

Varsler kraftig berg-og-dal-bane

KRYSTALLKLAR BESKJED: Christian Anton Smedshaug mener en tydelig kraftstrategi må til hvis kraftkrevende industri skal overleve svingningene i det europeiske kraftmarkedet. FOTO: SIV DOLMEN

DYRT: Farene ved å bli stadig mer koplet til et ustabilt kraftmarked i Europa begynner å merkes, ifølge Christian Anton Smedshaug i Agri Analyse.

Strømprisen har aldri vært høyere, og det skaper stor usikkerhet om framtida til kraftkrevende industri i Norge. Strømsjokket kan fort bli den første krisa en ny regjering må løse.

Christian Anton Smedshaug, analytiker og daglig leder i Agri Analyse, har studert ulike lands kraft- og industripolitikk. Han tror industriarbeidsplassene er i stor fare hvis ikke en ny regjering viser kraftpolitisk klokskap.

– Lenge kunne man rettferdiggjøre nye kabler med at de var en del av en kraftutvekslingsstrategi. Med de nye kablene er eksportkapasiteten seks ganger høyere enn det vi har eksportert det siste tiåret. Vi har gått fra utveksling til eksportstrategi. Det vil gi store prisutslag og ustabile priser, sier Smedshaug.

Advarer mot ubalanse

Han mener Norges naturgitte fordeler er i ferd med å gå tapt i et europeisk kraftsystem i kronisk ubalanse.

– Vårt regulerbare og fornybare kraftsystem er en unik ressurs. Det bør være politikernes fremste prioritet å ta vare på den. Det er juvelen i den norske økonomi, sier Smedshaug.

Norge har over tid knyttet seg stadig tettere på det europeiske kraftmarkedet. I år åpner to nye kabler til utlandet – Nordlink til Tyskland og North Sea Link til Storbritannia, som åpner 1. oktober.

Statnett, som er reguleringsmyndighet for krafta, har i analysene sine ment at kablene vil gi små utslag på pris. Smedshaug er uenig. Han mener det ikke er tatt høyde for ustabiliteten i det europeiske markedet.

For at et kraftsystem skal være stabilt, trengs både såkalt balansekraft – kraft som kan reguleres raskt opp og ned – og grunnlast. Grunnlast er konstant og forutsigbar produksjon av strøm.

I Europa har grunnlasten i stor grad kommet fra kullkraft og atomkraftverk. Som et ledd i det grønne skiftet blir kull og atomkraft avviklet og erstattes av ustabil vind- og solkraft. Det gir store svingninger i krafttilgang og pris.

Industrien skjelver

Både industrigiganten Elkem og fagforeningene i Industriaksjonen krever at politikerne tar grep for å sikre industrien billig strøm.

Kraftkrevende industri i Norge er helt avhengig av lave og forutsigbare kraftpriser for at selskap skal tørre å satse i Norge.

I et notat laget for Agri Analyse foreslår Smedshaug nå en rekke konkrete tiltak politikerne må sette inn for å hindre industridød.

Blant tiltakene han foreslår, er:

  • Å styrke Statkrafts industrimandat for å sikre industrien forutsigbare, konkurransedyktige strømpriser.
  • Å skrinlegge planer om flere utenlandskabler.
  • Å prioritere kraft til produksjon heller enn strømeksport.
  • Å avlyse planer om elektrifisering av oljesektoren med kraft fra land. Elektrifisering av sokkelen må skje med havvind.

– Hvis ikke politikerne tar kontroll, vil krafta gå til de som har størst betalingsevne. Det betyr til oljenæringen og eksport ut av landet på bekostning av kraftkrevende industri, sier Smedshaug.

Kraftkrevende industri står i dag for omtrent 40.000 arbeidsplasser, hovedsakelig i distriktene.

Berg-og-dal-bane

Også Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) tror det vil bli mer svingninger i kraftmarkedet i årene som kommer.

– Det er et resultat av at det blir mindre grunnlast i systemet og at en større andel av produksjonen kommer fra teknologier som ikke kan reguleres. Du kan slå av en vindmølle, men du kan ikke skru opp vindkraftproduksjonen når det er behov, sier Ellen Skaansar, spesialrådgiver i NVE.

I de langsiktige kraftmarkedsanalysene sine ser NVE at mer produksjon fra lite regulerbare teknologier gir større prissvingninger enn man har vært vant til.

– Skaper det utfordringer for Norge?

– Man vil merke prisvariasjonene. Vi blir jo mer integrert i det europeiske kraftmarkedet. Jo mer integrert man er, jo mindre prisforskjeller blir det mellom ulike områder, sier Skaansar.

Hun understreker at NVE tror at nye lagringsteknologier, som hydrogen og batteri, vil vokse seg større i årene som kommer, og bidra til å begrense svingningene. Hvilke teknologier som vil vinne fram, er usikkert.

– Norge har jo fornybar regulerbar kraft. Bør vi bruke det til å gi balansekraft til det europeiske nettet?

– Ideen om Norge som et grønt batteri for Europa har vært der i mange år. Norge kan bidra med balanse i en viss utstrekning, men det er viktig å være realistisk. Tyskland aleine har et system som er fire ganger så stort som vårt. Norge kan bare bidra med en liten del av Europas behov, sier Skaansar.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production