Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Klassiske klassikereRomansealbum

Glimrende romansesang

Egil Baumann
SÅ SKA DET LÅTA: Eva Prytz i Stockholm i 1946 med Ingrid Eksell og Birgit Nilsson. FOTO: UKJENT

Første gang jeg lyttet til en romanse, fikk jeg sjokk. Det var tidlig i musikkstudiet, og vi skulle bli kjent med romansen, dvs. den norske versjonen av det som på tysk kalles lied. Nå har jo romanse flere betydninger, både i og utenfor musikken, men i denne sammenhengen betyr romanse «Sang med lyrisk tekst ledsaget av klaver» (Norges Musikkhistorie). Det særegne for romansen er det personlige. Vi møter en sanger som formidler et tonesatt dikt, som hun personliggjør gjennom sin sang. Klaveret underbygger og utdyper teksten. I romansen «taler tonene og klinger ordene» sier en som burde ha greie på det, Mr. Lied Himself: barytonen Dietrich Fischer-Dieskau.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag brukerLogg inn