For meg var den største utfordringen med Nina Lykkes bok «Full spredning» at hovedpersonen Elin var så vanskelig å like. Jeg hadde ikke noe lyst til å tilbringe tid med henne. Samtidig oppleves Elin i romanen som hel, realistisk og gjenkjennelig til tross for at hun også tidvis er karikert. Dette må nødvendigvis få et annet utløp på teaterscenen, og da jeg leste romanen, tenkte jeg at det var lite i den som inviterte til teater. Men det var før jeg hadde sett Tone Mostraum i rollen som Elin. Nå lurer jeg på om det var muligheten til å sette Mostraum i rollen som var årsaken til ønsket om å iscenesette denne i utgangspunktet lite teaterinviterende romanen, for sjelden har jeg sett en skuespiller og en rolle passe så godt.