Du kan bla til neste sideBla med piltastene

I morgen begynner Chiles grunnlovsforsamling jobben med å skrive landets nye grunnlov:

Skal bytte ut Pinochet-lov

OMSKRIVER: 155 chilenere skal skrive ny grunnlov. I valget i mai snudde velgerne ryggen til de etablerte partiene og valgte flere uavhengige kandidater, og mange av dem tilhører venstresida. FOTO: RODRIGO ARANGUA, AFP/NTB

HÅP: De 155 folkevalgte som skal skrive ny grunnlov for Chile, tas i ed søndag. Samtidig trapper landet opp til høstens valg.

Chiles grunnlovskomité skal tas i ed i morgen. De 155 medlemmene ble valgt i mai for å skrive en ny grunnlov. Den skal erstatte dagens lov, som er fra 1980 og en arv fra Augusto Pinochets diktatur.

Samtidig er partier og valgallianser i full mobilisering til primærvalget 18. juli, der de skal velge presidentkandidater til valget i høst.

– Det at grunnlovsprosessen foregår midt i valgkampen, gjør dette interessant, sier Benedicte Bull, professor ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo.

– Det er jo to separate prosesser, men jeg tror det er en fordel at det er så mange uavhengige i grunnlovskommisjonen. Det gjør det vanskeligere for partiene å bruke det til posisjonering, sier Bull.

Venstreseier i mai

Valget i mai var et slag for de etablerte partiene, særlig høyresida. I valget til grunnlovskomiteen fikk uavhengige nesten en tredel av stemmene.

Regjeringsalliansen Chile Vamos fikk bare 24 prosent av stemmene – godt under den tredelen de trenger for å kunne blokkere vedtak. 17 seter var satt av til urbefolkningen, og over halvparten er kvinner. Komiteen har opp til ett år på å skrive ny grunnlov, som så skal ut til folkeavstemning.

I forkant av søndagens åpningsseremoni har det vært mye kritikk mot det administrative sekretariatet for kommisjonen som er nedsatt av president Sebastián Piñera (Chile Vamos).

Urfolksrepresentanter vil kaste Francisco Encina, som Piñera har utpekt som sekretær for forsamlingen. De sier at han har opptrådt respektløst mot dem og blant annet nektet dem tolk.

– Encinas rolle oppfattes som et forsøk fra Piñera på å overstyre arbeidet til de som er valgt inn i forsamlingen, sier Alexis Hinojosa, chilener og medlem i Comando por Jadue (en støtteorganisasjon i Norge for presidentkandidaten Daniel Jadue).

– Encina har ei lønn som er tre ganger større enn det de som er valgt til forsamlingen får. Han har også kontroll over komiteens økonomi, sier Hinojosa, og trekker fram at det også har skapt protester at et vaktselskap etablert av en tidligere livvakt for diktatoren Pinochet har fått en lukrativ kontrakt.

– Dette selskapet har en historie med dårlig behandling av sine ansatte. Det er også et poeng at kontrakten deres er verdt like mye som det beløpet grunnlovskommisjonen har fått for å fremme folkelig deltakelse, som er en viktig del av arbeidet deres.

Grunnlovskomiteen har også tatt til orde for løslatelse av folk som ble fengslet etter gateprotestene i 2019.

– Det foreligger et lovforslag om amnesti for alle de politiske fangene fra demonstrasjonene, sier Sonia Bustos Alfaro fra Chile-gruppa i Latin-Amerikagruppene i Norge.

– Folk protesterer i gatene mot at mange av dem som sloss fram grunnlovsprosessen, skal sitte som politiske fanger mens komiteen jobber.

Venstreside i tet

Samtidig er altså valgkampen foran høstens president- og parlamentsvalg i full gang.

To av de største valgalliansene, Chile Vamos (høyre) og Apruebo Dignidad (venstre), har begge primærvalg 18. juli.

Det finnes også en tredje stor koalisjon – «Unidad Constituyente» (kristeligdemokrater, sosialdemokrater, m.fl.). De klarte ikke å bli enige om å avholde primærvalg 18. juli og vil utpeke sin presidentkandidat seinere. Det kan også komme flere kandidater.

– Hvis Yasna Provoste, kristendemokrat og leder i senatet, velger å stille, vil hun være en svært sterk kandidat, sier Benedicte Bull.

Fire menn konkurrerer om å bli Chile Vamos’ presidentkandidat: Joaquín Lavín, Sebastián Sichel, Ignacio Briones og Mario Desbordes.

To menn konkurrerer om å bli Apruebo Dignidads presidentkandidat: Daniel Jadue, fra Chiles kommunistiske parti/Chile Dignio og Gabriel Boric fra Frente Amplio.

På meningsmålinger ligger Jadue godt an både til å vinne primærvalget og presidentvalget.

– Valget av grunnlovsforsamling gir jo en pekepinn på hvor folk står, og venstresida ligger klart best an foran valget, selv om det er stor bevegelse på meningsmålingene og mye indre stridigheter på venstresida, sier Bull.

– Piñera er ekstremt upopulær. Sinnet mot ham rammer hele høyresida, påpeker hun.

– Er det trolig at en fra kommunistpartiet kan bli valgt?

– Jadue har vært en veldig populær ordfører. Han er ung, veltalende og moderne, og kommunistpartiet i Chile er ikke av de mest radikale. Han stiller vel på et slags sosialdemokratisk program. Uansett er det stor sannsynlighet for at neste president i Chile blir fra sentrum-venstresida, sier Bull.

Håper Daniel Jadue blir ny Salvador Allende

– Jeg er jo for ung til å huske Salvador Allende, jeg var liten da han levde. Men personlig opplever jeg det som om vi nå har sjansen til å velge en ny Allende, en ny, flott venstresidepresident. Det er 50 år siden sist vi hadde en kandidat som representerte folket slik Allende gjorde, sier Alexis Hinojosa, med henvisning til den sosialistiske presidenten som ble styrtet og døde i et blodig kupp ledet av Augusto Pinochet 11. september 1973.

Sammen med meningsfeller i organisasjonen Comando por Jadue jobber Hinojosa for å få chilenere i Norge til å stemme på Jadue i primærvalget og presidentvalget.

Daniel Jadue er født i Recoleta i Santiago-regionen i Chile og har studert sosiologi og arkitektur. Han er av palestinsk avstamning og startet sitt politiske virke i PLO-tilknyttede palestinske solidaritetsorganisasjoner i Latin-Amerika.

I dag sitter han i sentralkomiteen for Chiles kommunistparti og har vært ordfører i Recoleta i to perioder.

Daniel Jadue

– Jadue stiller på ei brei venstreplattform, et alternativ til nyliberalismen og markedskreftene som har styrt Chile gjennom mange år, sier han.

Programmet som Jadue stiller på, «Et verdig Chile», tar til orde for skattereformer, bedre pensjonssystem, helsevesen, utdanningssystem, økt minstelønn, bedre rettigheter for urfolk og kvinner, og miljøvern.

Jadue ønsker også hardere skattlegging av eksport av landets naturressurser.

– Dessverre er høyresida fortsatt Pinochet-vennlig og sitter med makta over mediene, informasjonsmakt, sier Hinojosa.

– De kjører kampanje med desinformasjon og forvrenging av den politiske virkeligheten i Chile. Men trass i det har folk i Chile våknet og sagt ‘nok er nok’. Vi håper at nyliberalismen som fødtes i Chile også skal dø der.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production