Drømmen om det rene folket

Reproduksjon: Ideen om å avle fram en bedre befolkning lever fortsatt.

Carline Tromp

Elizabeth Catte

Pure America. Eugenics and the Making of Modern Virginia

Sakprosa

Belt Publishing 2021, 176 sider

Historikeren Elizabeth Catte dukket først opp på radaren min i 2018, da hun ga ut en fyndig motbok til J.D. Vances bestselger «Hillbilly Elegy»: et portrett av fattige hvite amerikanere som av mange ble lest som en forklaring på Trumps valgseier. I Cattes svar, «What You’re Getting Wrong About Appalachia», viste hun hvordan Vance reproduserte myter om late, dumme og kulturelt tilbakestående fjellboere som i århundrer hadde blitt brukt for å holde folk nede og stjele verdiene deres. Boka løftet også fram regionens (farge)rike fagforenings- og motkulturelle historie.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Anmeldelse

Det som står på spill

Knusende: Kunstens velsignelse og forbannelse er kjernen i Rachel Cusks nye og sterke roman.

Elise Winterthun

IKKE FORSTYRR: Kunst, geni og kjønn henger sammen i «Second Place». Her Paul Cezannes «En maler i arbeid» (1874–1875). ILLUSTRASJON: WIKIMEDIA COMMONS

Rachel Cusk

Second Place

Roman

Faber & Faber 2021, 207 sider

I 1932 utga Mabel Dodge Luhan memoarboka «Lorenzo in Taos». Sosietetskvinnen ble, etter tiår i kunstmiljøet i Paris og New York, vertskap for kjente kunstnere som Georgia O’Keeffe og Thornton Wilder på sin gård i New Mexico. Memoarene handlet imidlertid om D.H. Lawrence, som utviklet en dyp forakt for sin vertinnes vesen, i den grad at han truet med å «ødelegge» henne. Lawrence skal ha brukt Luhan som inspirasjon til flere av sine lite flatterende kvinneportretter.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Søndagsskule

Sareptas krukke

Det er berre det overnaturlege som kan skape ei utømmeleg kjelde.

Olaug Nilssen

UBODEN GJEST: Bernardo Strozzis «Profeten Elia og enkja i Sarepta» (1630-åra).ILL.: WIKIMEDIA

Uttrykka «Sareptas krukke» og «Pandoras eske» kling på overflata som synonym for meg; begge høyrest ut som noko åttitalsmønstra keramikkete eller storskjortete afrikansk dansemusikk, og det trass i at eg veit at «Sareptas krukke» er ein metafor for «utømmeleg kjelde». Det har eg nok også trudd om «Pandoras eske». Og det stemmer for så vidt, men Pandoras øskje er ikkje det same som Sareptas krukke. Pandora er ein skikkelse frå gresk mytologi, og namnet betyr «alles gåve». Men øskja ho hadde, var eigentleg ei krukke, og når den blei opna, blei det spreidd ulukke.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn