Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Flyndre: Thorvald Steen drar nokre pussige linjer mellom seg sjølv og Karl 12.

Kongen og eg

AnmeldelseHadle Oftedal Andersen26. juni 2021

Thorvald Steen

Kveita

Dikt

Forlaget Oktober 2021, 111 sider

Det er jo ein temmeleg barokk idé å kryssklippa scener frå sitt eige liv med scener frå den svenske krigarkongen Karl 12. (1682–1718) sine gjerningar, slik Thorvald Steen gjer i diktboka «Kveita». Og dette er heller ikkje særleg vellykka. Men ut av dette feilsteget veks det ei interessant gjenoppliving og fornying av ein for lengst avvikla del av lyrikken.

Reproduksjon: Ideen om å avle fram en bedre befolkning lever fortsatt.

Drømmen om det rene folket

AnmeldelseCarline Tromp26. juni 2021

Elizabeth Catte

Pure America. Eugenics and the Making of Modern Virginia

Sakprosa

Belt Publishing 2021, 176 sider

Historikeren Elizabeth Catte dukket først opp på radaren min i 2018, da hun ga ut en fyndig motbok til J.D. Vances bestselger «Hillbilly Elegy»: et portrett av fattige hvite amerikanere som av mange ble lest som en forklaring på Trumps valgseier. I Cattes svar, «What You’re Getting Wrong About Appalachia», viste hun hvordan Vance reproduserte myter om late, dumme og kulturelt tilbakestående fjellboere som i århundrer hadde blitt brukt for å holde folk nede og stjele verdiene deres. Boka løftet også fram regionens (farge)rike fagforenings- og motkulturelle historie.

Knusende: Kunstens velsignelse og forbannelse er kjernen i Rachel Cusks nye og sterke roman.

Det som står på spill

AnmeldelseElise Winterthun26. juni 2021

IKKE FORSTYRR: Kunst, geni og kjønn henger sammen i «Second Place». Her Paul Cezannes «En maler i arbeid» (1874–1875). ILLUSTRASJON: WIKIMEDIA COMMONS

Rachel Cusk

Second Place

Roman

Faber & Faber 2021, 207 sider

I 1932 utga Mabel Dodge Luhan memoarboka «Lorenzo in Taos». Sosietetskvinnen ble, etter tiår i kunstmiljøet i Paris og New York, vertskap for kjente kunstnere som Georgia O’Keeffe og Thornton Wilder på sin gård i New Mexico. Memoarene handlet imidlertid om D.H. Lawrence, som utviklet en dyp forakt for sin vertinnes vesen, i den grad at han truet med å «ødelegge» henne. Lawrence skal ha brukt Luhan som inspirasjon til flere av sine lite flatterende kvinneportretter.