Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Nicaraguas president Daniel Ortega arresterer rivaler og kritikere før valget i november:

Buret inn av gammel venn

STILNES: Tidligere sandinist-minister Dora Maria Tellez er blant en rekke rivaler og dissidenter som er fengslet av president Daniel Ortega i Nicaragua. Bildet er fra 2005. FOTO: ARIEL LEON, AP/NTB

HEVN: Kvinneaktivist Dora Maria Tellez slakter president Daniel Ortega for å ha sviktet revolusjonens idealer. Nå er hun kastet i kasjotten sammen med andre gamle sandinist-helter.

Medisinstudent og geriljakriger Dora Maria Tellez var 22 år gammel da hun i 1978 stormet det nasjonale palasset i hovedstaden Managua. Sammen med arbeiderklassegutt Daniel Ortega var comandante Tellez en av ni personer i sandinistenes revolusjonsledelse.

I 1979 felte revolusjonen endelig det USA-støttede diktaturet til Anastasio Somoza i Nicaragua. De neste elleve årene ble landet styrt av Den sandinistiske nasjonale frigjøringsfront (FSLN), med Ortega som president og Tellez som helseminister.

42 år seinere kastet Ortega forrige uke 66 år gamle Tellez, i dag en av Nicaraguas fremste kvinnesaksaktivister, i fengsel.

Hun er en av minst 19 politiske motstandere president Ortega har arrestert de siste månedene, anklaget for «forræderi mot fedrelandet». Fem av dem ville stille som kandidater mot Ortega i presidentvalget i november.

Kort tid før arrestasjonen ble Tellez intervjuet av meksikanske La Jornada om sitt syn på Ortega.

– Dette er ikke venstresida, dette er en form for stalinisme, sa hun.

Drevet av frykt og hevn

Etter president-comebacket i 2007 har Ortega sakte, men sikkert tatt en rekke grep for å øke egen makt og slå ned på dissidenter og politiske motstandere. I 2016 utnevnte han kona Rosario Murillo til visepresidentkandidat.

I desember i fjor innførte presidentekteparet lover som gir Ortega makt til å erklære borgere som terrorister eller kuppmakere. Det er denne lovgivningen som nå brukes til å kaste rivaler i kasjotten.

Ortega har også slått ned på journalister, advokater og menneskerettsaktivister. Mange av dem er vilkårlig fengslet, ifølge Human Rights Watch. Den siste tida har en rekke journalister blitt truet med straff via en ny informasjonslov som skal beskytte presidentparet mot kritikk.

Mariel Cristina Aguilar-Støen er professor ved senter for utvikling og miljø ved universitet i Oslo. Hun mener Ortegas undertrykking handler om to ting.

– Han frykter å tape valget i november, og samtidig vil han hevne seg på tidligere revolusjonære allierte som mener han har ofret sandinistenes idealer til fordel for egen makt og økonomisk vinning, sier hun til Klassekampen.

Skylder på USA

Under Ortega var Nicaragua fra slutten av 2000-tallet et unntak i Mellom-Amerika, som ellers har blitt preget av ekstrem fattigdom og skyhøye drapstall.

Med pengeoverføringer fra Venezuela finansierte Ortega velferdsprogrammer som har gitt regjeringen betydelig oppslutning blant landets lavere klasser.

Ordningene ble rammet av Venezuelas økonomiske krise fra tidlig på 2010-tallet. I 2018 eksploderte Nicaragua i protester da Ortega gikk med på krav fra Det internasjonale pengefondet (IMF) om å øke beskatningen på vanlige folk.

Han møtte dem med sikkerhetsstyrker og vold. Rundt 300 mennesker ble drept. Ortega hevdet protestene var et USA-regissert kuppforsøk.

I intervjuet med La Jornada sier derimot Dora Maria Tellez at økt folkelig motstand har «tvunget Ortega til å kaste masken og avsløre seg selv som diktator».

Tellez så tidlige tegn

I en sjelden tale denne uka anklaget presidenten rivaler som Tellez og den framtredende presidentkandidaten Cristiana Chamorro for å være forrædere og agenter for «yankee-regimet». Chamorro er også arrestert nå.

– Har Ortega noe dekning for slike anklager?

– Nei, dette er propaganda Ortega bruker for å sverte de opposisjonelle, sier Aguilar-Støen.

Påstandene er likevel ikke uten effekt i et land der USA på 1980-tallet forsøkte å velte sandinistene gjennom støtte til contra-bevegelsen.

Mange av de arresterte har ifølge Aguilar-Støen isteden det til felles at de på ulikt vis tilhører venstresida i Nicaragua. Flere av dem hadde også sentrale roller under revolusjonen.

– Tellez har lenge vært kritisk til Ortega, som tidlig viste sin autoritære side.

I 1995 var Tellez med å bryte ut av FSLN og dannet Movimiento Renovador Sandinista (MSR). Grunnen var misnøye med Ortegas autoritære tendenser. De siste årene har Tellez ikke minst utfordret Ortegas utstrakte korrupsjon og sosialkonservative dreining. Ortega har i andre runde som president omfavnet abortmotstand for å alliere seg med den katolske kirka.

EKTEPAR: Daniel Ortega og Rosario Murillo

– Ortega i 2021 er ikke den Ortega mange i Norge støttet i 1979. Det finnes ingen måte for venstresida å forsvare ham på i dag, mener Aguilar-Støen.

Ortega bruker imidlertid «fortsatt den gamle revolusjons-retorikken».

– Men om man ser på hva han faktisk gjør, ikke minst når det gjelder økonomisk politikk, er det lite som plasserer ham på venstresida.

Ortega har ikke minst alliert seg med landets næringsliv og økonomiske eliter. De liker at han unngått ulikhetsutjevnende skattereformer.

Samtidig har Ortega reversert deler av en av revolusjonens bragder: jordreform. Etter at Somoza ble felt, ble jord omfordelt til fattige bønder og sandinist-soldater. Men under Ortega har blant annet turistreformer sørget for at slik jord, ikke minst langs den attraktive stillehavskysten, har endt i hendene på blant annet amerikanske eiere.

– Deler av stillehavskysten ser i dag ut som Beverly Hills i Los Angeles, med luksuriøse hus og hoteller, sier Aguilar-Støen.

Isolert Ortega

Hun mener Ortegas resterende støtte delvis skyldes at velferdsprogrammenes er populære, men også med at det finnes en stor frykt i befolkningen: Undertrykking av opposisjonen øker stadig.

FNs menneskerettighets-sjef Michelle Bachelet kritiserte nylig arrestasjonene og utviklingen i landet. Hun sier det er «lite sannsynlig at folk i Nicaragua vil kunne fullt ut utøve sine politiske rettigheter i valget». Det internasjonale presset på Ortega har økt kraftig den siste tida. Forrige uke innførte Biden-administrasjonen nye sanksjoner mot en rekke av Ortegas nære samarbeidspartnere, blant dem dattera hans. De følger Trump-administrasjonen sanksjoner mot presidenten selv fra 2018.

Samtidig framstår Ortega stadig mer venneløs i regionen. Også venstreregjeringene i Argentina og Mexico har kalt sine ambassadører hjem for å drøfte den «urovekkende» utviklingen i Nicaragua.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production