Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Kan en utstilling åpne uten kuratorens velsignelse? Vi har verken lovverk eller presedens, ifølge professor:

– Kuratoren har siste ord

STILLE: Galleri F15 på Jeløya er et av visningsstedene for årets Momentum-biennale. Men biennalens kurator Théo-Mario Coppola har trukket seg, og kunstnere kan følge etter ham. FOTO: EIVIND LAURITZEN, MOMENTUM

Kunstbiennalen i Moss er utsatt – og kuratoren er ute av dansen. Men uten ham blir det ingen biennale, mener en av kunstnerne.

I morgen skulle årets utgave av kunstbiennalen Momentum åpnet i Moss. Men bare dager før åpningen har biennalens kurator, franske Théo-Mario Coppola, motsatt seg at utstillingen vises i sin nåværende form.

Biennalen har svart med å utsette åpningen på ubestemt tid, kom det fram i en pressemelding onsdag. Der sto det svart på hvitt at Coppola er ute av samarbeidet.

Men kan utstillingen åpne uten kuratoren, som står bak årets prosjekt «House of Commons»?

– Fra vårt perspektiv er det ingen biennale uten kuratoren. Det er helt klart. Kuratoren kommer med konseptet og kunstnere. Alt handler om det kuratoriske konseptet, sier Dragos Olea på vegne av det rumenske kunstnerkollektivet Apparatus 22, som har bidratt med en installasjon til biennalen.

– Kuratoren har siste ord

«Jeg kan ikke akseptere at House of Commons, prosjektet som jeg er aleine om å ha skapt og kuratert, skal bli utsatt for manglende respekt og overtatt av institusjonen som skulle være vertskap for den», skrev Coppola til Klassekampen onsdag.

Anne Szefer-Karlsen

– Det er vårt standpunkt: Når du har en biennale som er konseptuelt skapt av en person, kan den ikke fortsette uten den personen, sier Olea.

Han forteller at kunstnergruppa har samarbeidet godt med både Coppola og produksjonsteamet til biennalen.

– Men kuratoren har selvsagt første og siste ord i denne saken. Hver kunstner er bare én av tjue-og-noe i utstillingen. Vi stoler på Theo som kurator og hans konsept.

– Vil dere vurdere å trekke verket deres hvis Coppola ikke kommer tilbake?

– «House of Commons» eksisterer ikke uten en kurator, det er greia. Men vi spekulerer ikke så mye – ting kan løses. Vi er håpefulle, sier Dragos Olea.

– Ingen opptråkka linjer

Anne Szefer-Karlsen, professor og leder for masterprogrammet i kuratorpraksis ved Universitetet i Bergen, forteller at spørsmålet om hvem som «eier» utstillingen, ikke har noe klart svar.

– Det er ingen opptråkka linjer i Norge, det finnes ikke presedens på dette området. Det er det man går og venter på i feltet, sier professoren.

Ifølge Szefer-Karlsen sier ikke lovverket noe prinsipielt om hvem som har opphavsretten til en utstilling.

– Spørsmålet er om et kuratorisk prosjekt også skal ha verkshøyde, som et kunstverk. Det er diskusjonen som settes på spill. Men det er en vanskelig diskusjon, fordi det er et problem som bør styres gjennom lovverket, sier hun.

Slik loven er nå, mener Szefer-Karlsen at spørsmålet om biennalen kan gå videre uten Coppola, egentlig er en moralsk vurdering.

– Kunstnerne eier opphavsretten til sine verk. Hvis de trekker seg i solidaritet med kuratoren, blir det ingen biennale. Men hvis kuratoren går uten kunstnerne, må institusjonen greie ut hva slags ansvar og forpliktelse de har til prosjektet, sier hun.

– Spørsmålet er egentlig om institusjonen hevder en opphavsrett til prosjektet, eller om de bare er interessert i å få utstillingen ut til publikum fordi de har mottatt støtte fra det offentlige.

«Fra vårt perspektiv er det ingen biennale uten kuratoren»

DRAGOS OLEA, KUNSTNERKOLLEKTIVET APPARATUS 22

Professor i kunsthistorie og kritiker Ina Blom mener i likhet med Szefer-Karlsen at det er vanskelig å si om biennalen kan avholdes uten Coppola, all den tid hun ikke har sett kontrakten.

– Men generelt vil jeg si at når det gjelder det innholdsmessige og kunstneriske, er det kuratoren som vil ha stor grad av autonomi. Prosjektet er i så måte kuratorens.

– Aldri hørt om liknende

Axel Wieder, direktør i Bergen Kunsthall, sier han aldri har vært i en liknende situasjon, selv om også kunsthallen har brukt eksterne kuratorer til utstillinger på huset.

– Dette høres veldig komplisert og uvanlig ut. Utsettelse så kort tid før åpning viser at det har vært en alvorlig konflikt. Jeg har aldri i min karriere hørt om en slik situasjon, sier Wieder.

Han tror konflikten vil skade både biennalen og kunstnerne.

– Det er viktig å være seg bevisst ansvaret man har for en så stor utstilling. Her er det mange involvert, sier han.

Anne Hilde Neset, direktør ved Kunstnernes Hus i Oslo, stemmer i. Samarbeidet mellom kurator og institusjonen er ofte tett og langsomt, forteller hun.

– Det er overraskende at de utsetter så tett opptil åpningen. Man har vanligvis mulighet til å avdekke problemer med kuratoren tidligere i prosessen.

Klassekampen var i kontakt med biennalens ledelse og Coppolas advokat i går, men ingen av dem ønsket å kommentere saken nærmere.

Rettelogg: Vi skreiv i faktaboksene at kurator Théo-Mario Coppola har «avsluttet alt samarbeid» med biennalen. Det riktige er at biennalen avsluttet samarbeidet med Coppola.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production