Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Rettighetsorganisasjonen Tono stevner Oslo-Filharmonien etter uenighet om betaling til komponister:

Saksøker Oslo-orkester

SKUFFET: Komponist Therese Birkelund Ulvo støtter Tonos søksmål mot Oslo-Filharmonien. – Det er veldig trist at en profesjonell og sterk aktør som Oslo-Filharmonien ikke ser ut til å forstå hva Tono faktisk er, sier hun.

Oslo-Filharmonien får 183 millioner av staten, men har halvert utbetalinger til komponistene. – Dette handler om levebrødet vårt, sier Therese Birkelund Ulvo.

– Det er veldig trist at en profesjonell og sterk aktør som Oslo-Filharmonien ikke ser ut til å forstå hva Tono faktisk er, sier komponist Therese Birkelund Ulvo.

I 2019 ble hennes nyskrevne verk «In the Cage» urframført i Oslo Konserthus i anledning filharmoniens 100-årsjubileum. Men vederlaget rettighetsorganisasjonen Tono mottok for denne konserten, var langt mindre enn det ville vært før 2016.

Nå går Tono til søksmål mot Oslo-Filharmonien etter en lengre konflikt om betaling for framføring av musikk.

Therese Ulvo mener orkesterets bruk av bestillingsverket «In the Cage» et talende eksempel på hva konflikten handler om:

– For noen er det kanskje lett å sitte med regnearkene og tenke at Tono bare er en eller annen form for offentlig avgift som de kan kutte for å spare penger. Men dette handler altså om levebrødet for oss komponister, sier hun.

Får betalt halvparten

Fra 2016 halverte Oslo-Filharmonien (Ofo) vederlaget de betaler til komponister, ifølge Tono. Det skjedde etter at rettighetsorganisasjonen sa opp en avtale med Ofo og tre andre orkestre for å framforhandle en ny rammeavtale med alle orkestre i Norge.

Før dette betalte Oslo-Filharmonien om lag én million kroner i året for rettigheter til musikken de framfører, mens beløpet har vært rundt 500.000 i året siden 2016, sier Jørgen Karlstrøm. Han er styreleder i Tono og i Norsk Komponistforening.

– Vi går til søksmål med tungt hjerte, men vi har ikke noe valg. Ingen kan akseptere å få halvert betalingen sin, sier Karlstrøm.

Han sier at Tono har forsøkt å få til forhandlinger og finne løsninger med Oslo-Filharmonien og andre orkestre i flere år uten hell, blant annet med tilbud om voldgift og mekling.

– Nå må vi forsøke å løse dette i rettssystemet. Komponister er en veldig utsatt gruppe med en ekstremt lav gjennomsnittsinntekt på under 200.000 kroner. Et vederlag på 10.000 kroner i stedet for 5000 utgjør stor forskjell for den enkelte, sier Karlstrøm.

Jørgen Karlstrøm

Får 183 millioner av staten

Et vesentlig poeng for Tono i denne saken er at Oslo-Filharmonien er sterkt subsidiert av staten.

I 2019 utgjorde statsstøtta 80 prosent av inntektene til orkesteret, mens billettsalget sto for 9 prosent.

Vanligvis regnes konsertvederlag til Tono ut basert på en prosentvis andel av billettinntektene, men dette prinsippet er ikke rimelig for orkestre som får store offentlige tilskudd for å holde billettprisene lave, mener Tono.

Tidligere betalte Oslo-Filharmonien Tono-vederlag basert på en prosentandel av det totale driftsregnskapet. I år får orkesteret 183 millioner kroner i statsstøtte.

«Hvis man ønsker komponister som skriver store orkesterverk, må man bidra til at de har flere økonomiske bein å stå på»

THERESE BIRKELUND ULVO, KOMPONIST

– Vi ber altså om en halv prosent av dette. Det er ikke snakk om store penger, men for hver komponist er det avgjørende, sier Karlstrøm.

Han viser til at også andre store orkestre har presset betalingene ned:

– Vi må ta for oss ett og ett orkester, og Oslo-Filharmonien er det største. Vi håper at en avklaring i retten kan gjøre det tydelig hva som skal være praksis, sier Tono-styrelederen.

Skuffelse i koronaår

I et år med koronapandemi og avlyste konserter over hele landet har norske musikere og komponister tapt mye i inntekter.

Therese Birkelund Ulvo mener derfor det er spesielt skuffende at Oslo-Filharmonien ikke tar et større ansvar.

– Hvis man ønsker å ha et felt av komponister som baserer seg på å skrive store orkesterverk, så må man bidra til at de har flere økonomiske bein å stå på, sier hun.

– Vi betaler etter faktisk bruk

– Dette er en kompleks sak som det kan være ryddig at vi nå får en rettslig avklaring på, sier Ingrid Røynesdal, direktør i Oslo-Filharmonien (Ofo).

Hun viser til at det var Tono som sa opp avtalen med Ofo og tre andre orkestre i 2015.

– At Tono stevner Oslo-Filharmonien, skyldes at vi er størst og holder til i Oslo, men her står hele orkesterfeltet samlet. Mye er endret i verden siden 2016, ikke minst har pengestrømmene i hele musikkfeltet endret seg mye. Det er heller ikke sånn at vi har funnet på en sum som vi mener at vi skal betale. Vi betaler etter faktisk bruk, etter en tariff som Tono ensidig setter, noe vi mener er riktig å gjøre.

– Er det ikke rimelig å ta med statsstøtten deres med i beregningen av vederlaget, slik dere gjorde før?

Det er veldig mange aktører i norsk kulturliv som mottar offentlig støtte. Hvorfor skal premissene være helt annerledes for oss enn for andre aktører som forholder seg til Tonos konserttariff?

– Tono hevder dere fratar komponister en viktig inntekt?

– Vi er utrolig opptatt av ansvaret vi har for norske samtidskomponister og for betingelsene de er avhengige av for å kunne leve av sine inntekter. Men denne saken handler om en saklig uenighet om hvordan man skal beregne vederlag for rettighetsbasert musikk.

Røynesdal mener dessuten at Oslo-Filharmonien betaler mer til norske samtidskomponister enn det andelen av den framførte musikken skulle tilsi. Årsaken er at Filharmonien må betale fullt vederlag også for konserter hvor norsk samtidsmusikk bare utgjør en liten andel:

– Det har ingen betydning om Oslo-Filharmonien spiller en konsert på halvannen time, hvor samtidsverk bare utgjør ett minutt og resten er musikk av Beethoven, sier Røynesdal.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production