Hun sparket opp døra, og dagslyset utenfra slo inn som en kile i det mørke rommet jeg satt i. Røyken hang tungt, som et vått ullteppe med ambisjoner om å kvele den siste livsgnisten i meg. Livet hadde ikke vært noen dans på roser i det siste – med mindre du med «dans» mener drikking og med «roser» mener hjemmekontor.
En studie i blått.
Norsk noir
Grovt sagt
