Du kan bla til neste sideBla med piltastene

WHO har belaget seg på Astrazeneca-vaksine globalt:

Håpet svinner

SKUDD FOR BAUGEN: En helsearbeider ved Yaba Mainland-sykehuset i Lagos får en dose av Astrazeneca-vaksinen. Produsenten står for brorparten av vaksinene som vil settes utafor vesten i år. FOTO: SUNDAY ALAMBA, AP/NTB

I STÅ: Astrazeneca-stans kan gi store problemer også utenfor Europa. Dårlig nytt for verden, sier forsker.

Verdens vaksineproblemer tårner seg opp. Tidligere denne uka stanset det europeiske legemiddelbyrået, EMA, bruken av Astrazeneca-vaksinen i Europa. Grunnen var frykt for bivirkninger etter meldinger fra flere land om mulige blodproppdannelser.

EMA har nå gitt grønt lys for å starte opp vaksineringen igjen, men flere land, blant dem Norge, har valgt å holde igjen. De vil undersøke videre før de eventuelt gjenopptar vaksineringen.

– Astrazeneca har vært hovedhåpet for global vaksinetilgang. Når den får problemer, er ringvirkningene enorme.

Det sier Katerini T. Storeng, førsteamanuensis ved senter for miljø og utvikling ved Universitetet i Oslo, der hun forsker på global helse.

Global krise

Astrazeneca-vaksinens rolle i den globale vaksineringsstrategien er stor. Den er bedre egnet for lav- og mellominntektsland, blant annet fordi den er billigere enn de mer avanserte vaksinene fra Moderna og Pfizer-Biontech. Den er også lettere å håndtere fordi den ikke stiller like ekstreme krav til kjøling.

I tillegg har vaksineprodusenten inngått store avtaler, blant annet med Indias seruminstitutt, noe som skal kunne gi stor produksjonskapasitet.

– Covax har så langt belaget seg på at nesten alle dosene de skal dele ut i år, skal være Astrazeneca, sier Storeng.

Covax er Verdens helseorganisasjons (WHO) samarbeidsprogram for vaksiner mot covid-19. Det har som mål å vaksinere inntil 20 prosent i landene som er med i programmet. Mange av disse er lav- og mellominntektsland i Afrika og Latin-Amerika.

Covax har inngått intensjonsavtaler med produsentene Johnson & Johnson og Novavax, hvis vaksine fortsatt testes. Det kan bøte opp for noen av problemene med Astrazeneca, men ikke før i andre halvdel av 2021, hvis alt går etter planen.

Kan slå tilbake på Vesten

Problemer med vaksinen vil føre til store globale forsinkelser i vaksinetempo, bekrefter Storeng. Hun forteller at Sør-Afrika sluttet å bruke Astrazeneca i februar fordi den ikke beskyttet godt nok mot den dominerende virusvarianten, Den Afrikanske Union fikk landets doser.

«Tvilen rundt vaksinens trygghet i Europa smitter til andre land»

KATERINI T. STORENG, FØRSTEAMANUENSIS VED UIO

– Nå ser vi at tvilen rundt vaksinenes trygghet i Europa smitter til andre land. Kongo, Kapp Verde og Kamerun har suspendert bruk av vaksinen, og India vurderer det samme, sier Storeng.

Vaksinetilgang kan føre til at ulikheten i verden øker. Rike land kommer til å ha tilgang til mer kompliserte og dyre vaksiner, mens resten av verden vil få færre og mindre avanserte stikk. I dagens tempo vil verden først være fullvaksinert i 2023 – tidligst.

Dersom smitten sirkulerer i videre utafor Vesten, er det risiko for at nye mutasjoner vil oppstå som ikke er dekket av dagens vaksiner. Det globale sør vil dessuten slite med store sosiale og økonomiske konsekvenser.

– Det er misvisende å si at alt blir bra bare vi Norge blir vaksinert, sier Storeng.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production