Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Markedskopi

  • NRK-programmet «Debatten» handlet tirsdag om lønnsfesten hos norske toppledere. Det ser ut til at styrene i norske selskaper, også statlige, har utviklet en egen handlingsregel som innebærer at lønningene til sjefene skal til himmels. Nylig ble det kjent at DNB-sjef Kjersti Braathen fikk en lønnsøkning på vel fem millioner kroner i år, slik at hun nå tjener like oppunder 14 millioner kroner i året for å lede den delvis statseide banken. Lønnsveksten skjer nærmest uavhengig av konjunkturene og den generelle samfunnsutviklingen. I et koronaår som 2020 hvor så mange har gått ned i inntekt, er det ekstra smakløst at et allerede privilegert direktørsjikt får stadig større beløp på sine kontoer.
  • «Debatten» tok også opp lønnsutviklingen hos direktørene i Coop. Sjefen i Coop Midt-Norge får for eksempel mer enn elleve millioner i lønn og pensjon i året. Snittlønna for en butikkansatt er til sammenlikning rundt 410.000 kroner i året, ifølge Statistisk sentralbyrå. Det spesielle med de store utbetalingene til Coops sjefer, er at Coop er et samvirke eid av sine 1,8 millioner medlemmer. Samvirkemodellen har historisk skilt seg fra et normalt aksjeselskap, ved at det jobber for medlemmenes interesser i breiere forstand og ikke bare etter profittlogikk. I dag etteraper samvirkene i større grad børsnoterte foretak, ikke minst i lederlønnsveksten.
  • Det samme ser vi også i Obos, boligbyggelaget med nesten en halv million medlemmer. Obos’ hovedmål er å bygge boliger for disse medlemmene, men på tampen av fjoråret solgte byggelaget én av blokkene i et nytt boligprosjekt på Ulven i Oslo til et privat, nyetablert utleieselskap. Obos’ tradisjonelle ansiennitetsprinsipp ble ganske enkelt satt til side når en pengesterk eiendomsaktør, attpåtil en bekjent av Obos-sjefen, bladde opp for de 182 leilighetene. Staten, samvirkelagene og boligbyggelagene utgjorde i sin tid en motvekt og et supplement til kommersielle selskaper. I dag ser det snarere ut til at de gjør sitt beste for å kopiere markedsaktørene. Det skjer selv om det fortsatt er behov for andre måter å bygge samfunnet på.
Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production