Da Den internasjonale straffedomstolen onsdag erklærte at krigsforbrytelser begått i Gaza, på Vestbredden og i Øst-Jerusalem skal etterforskes, var reaksjonene på palestinsk og israelsk side diametrale motsetninger.

Palestinas utenriksdepartement kalte det «et etterlengtet steg» på vei mot fred. En talsperson for Hamas, organisasjonen som kontrollerer Gaza og selv risikerer siktelse, ønsket også nyheten velkommen.

På israelsk side var tonen en annen. Statsminister Benjamin Netanyahu kalte beslutningen «essensen av antisemittisme og hykleri».

Israel er ikke medlem av domstolen, men Palestina er. Nylig fastslo domstolens prøvekammer at den har juridisk myndighet til å etterforske både palestinske og israelske borgere for lovbrudd begått på okkupert palestinsk grunn. Det inkluderer israelske bosettinger på Vestbredden og i Øst-Jerusalem, protestene på Gazastripa i 2018 og 2019, samt Gaza-krigen i 2014.

Israel nekter for at domstolen har rett til å etterforske dette.

– Uten noen jurisdiksjon bestemte [domstolen] at våre modige soldater – som tar alle forholdsregler for å unngå sivile tap mot de verste terroristene i verden som bevisst retter seg mot sivile – er dem som er krigsforbrytere, sa en opprørt Netanyahu i en video onsdag.

– Et modig trekk

William Schabas er en av verdens fremste eksperter på Den internasjonale straffedomstolen i Haag. Han er professor i internasjonal strafferett og har blant annet rådgitt dommerne i spørsmålet om jurisdiksjon. At en etterforskning igangsettes, er av «reell, historisk betydning», skriver han i en e-post til Klassekampen.

Schabas roser Fatou Bensouda, domstolens sjefaktor som i fjor ble satt under sanksjoner fra USA.

«Dette er et modig trekk fra hennes side. Det vil vekke vrede hos USA og vil ikke bli ønsket velkommen i andre hovedsteder som er vennlig innstilt mot Israel», skriver Schabas.

USAs utenriksminister Anthony Blinken var rask med å fordømme Bensoudas beslutning på onsdag.

Schabas mener sjefaktorens vilje til å gå inn i denne kontroversielle konflikten, gjør domstolen relevant. Den har nemlig blitt refset for å utelukkende ha gått etter afrikanske krigsforbrytere og skygget unna mektige vestlige stater.

«Dette flytter Den internasjonale straffedomstolen fra å befinne seg i utkanten, hvor den har vært i mange år [og] brukt tid og ressurser på sekundære figurer», skriver Schabas.

«Nå har domstolen tatt fatt på et av de store, internasjonale problemene i vår tid», fastslår den internasjonale jusseksperten.

Norge må følge regler

Ifølge sjefaktor Bensouda vil etterforskningen ta for seg tida fra og med 13. juni 2014, kort tid før Gaza-krigen brøt ut. Ifølge FN ble 2200 palestinere og 73 israelere ble drept.

Benny Gantz var forsvarssjef og ledet Israels militæroffensiv Operation Protective Edgeden den sommeren. I dag er han landets forsvarsminister, leder partiet Blått og hvitt, og skal etter regjeringsavtalen ta over for Netanyahu som statsminister i november.

Dagen før nyheten om en formell etterforskning kom, sa Gantz til nyhetsbyrået Reuters at han «gjetter at flere hundre» israelske borgere – inkludert ham selv – kan risikere å bli siktet og arrestert av domstolen. Schabas er enig i det Gantz selv omtaler som «et estimat»:

«Gantz kan ha rett i at flere hundre personer potensielt kan bli siktet», sier Schabas.

Videre sa forsvarsministeren til Reuters at Israel «vil ta vare på alle» som kommer i domstolens søkelys.

– Vi har våre egne lag som jobber på ulike steder for å prøve å påvirke [domstolen], sa Gantz til Reuters på tirsdag.

Kommentatorer påpeker også dette, at Israel vil legge press på allierte, og at veien fram mot siktelser og utleveringer er kronglete og lang.

«Flere hundre personer kan potensielt bli siktet»

— WILLIAM SCHABAS, EKSPERT PÅ INTERNASJONAL RETT

Jusseksperten Victor Kattan er en av dem. I en kommentar i avisa Haaretz understreker han at både domstols-medlemmer som Tyskland og ikke-medlemmer som USA har stått side om side med Israel og avvist at domstolen i Haag har jurisdiksjon. Israels allierte kan simpelthen komme til å ignorere internasjonale arrestordrer eller nekte å utlevere siktede israelske statsborgere, i motsetning til palestinske, skriver han.

Schabas peker på sin side at alle stater som er medlem i domstolen og Romatraktaten som den er tuftet på, plikter å følge reglene. Det inkluderer Norge, skriver han:

«Om det foreligger en arrestordre på Gantz eller hvem som helst annen, inkludert et statsoverhode, vil Norge være forpliktet til å samarbeide med domstolen i henhold til folkeretten», sier han.

På spørsmål om hva Gantz kan mene med at Israel gjør det de kan for å «ta vare» på borgere som risikerer en siktelse, svarer Schabas at den eneste måten myndighetene kan beskytte dem tilstrekkelig på, er å sikre at de ikke forlater landet.

«Så lenge de forblir innenfor Israels grenser, vil det ikke være mulig for domstolen å arrestere dem. Men om de trår utenfor [grensene], er alt mulig», skriver Schabas.

Uviss framtid

Den internasjonale strafferettseksperten vedgår likevel at det er lenge til man eventuelt vil få se Netanyahu, Gantz, høytstående profiler i Hamas eller andre på tiltalebenken i Haag.

For det første fordi Fatou Bensouda trer av i midten av juni og erstattes av en ny aktor, britiske Karim Khan. Mye makt ligger i hendene på den som til enhver tid sitter som domstolens sjefanklager.

«Akkurat som at hun hadde mulighet til å åpne etterforskningen, vil hennes etterfølger ha full mulighet til å ikke forfølge den», forklarer Schabas.

Om Kahn skulle bli utsatt for sterkt press eller av andre grunner velge å legge bort etterforskningen, vil det «bli ønsket velkommen i USA og andre nære Israel-allierte, men det vil diskreditere domstolens rykte kraftig, i mange deler av verden», skriver Schabas.