Kan du være lærer hvis du mener ekteskapet er for mann og kvinne?
Arild Rønsen
Saken står sånn: Norsk Lærerakademi (NLA) driver offentlig godkjent lærerutdanning. Ingen har til nå hatt noe å utsette på studenter som er uteksaminert ved akademiet. Som del av utdanninga må elevene gjennom en obligatorisk praksisperiode. Nå har fem osloskoler nekta studentene ved NLA praksis, med henvisning til at det i NLAs verdidokument står at «ekteskapet mellom mann og kvinne er i den tradisjonen NLA Høgskolen står for, forstått som en bærende norm i samlivsetikken».
NLA mener altså hva det store flertallet av norske politikere mente for bare ett tiår siden. Nå er ikke dette synet bare i mindretall. De som står for det, utsettes for yrkesforbud – og får ingen støtte fra hovedstadens øverste politiker på området. Annerledes kan det ikke tolkes, når skolebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) mener problemet ikke ligger i utestengelsen, men i NLA, «som tviholder» på sin egen plattform.
Yrkesforbudet skjer i liberalitetens navn, men er uttrykk for det stikk motsatte. Meningstyranni.
TRONER ØVERST? Mann og kvinne. Artem Merzlenko
Likekjønna ekteskap ble lovlig i Norge så seint som 1. januar 2009, en lovendring jeg støtter fullt ut. Men det kan jo ikke være sånn at folk som mener noe annet enn majoriteten, skal nektes sin soleklare rett til å være «avviker». Har virkelig ikke de homoliberale miljøene lenge nok kjent på kroppen hva det vil si å tilhøre et undertrykt mindretall?
Det de facto yrkesforbudet for studentene ved NLA føyer seg inn i et mønster der «liberale» vil frata trossamfunn som ikke har en viss prosentandel kvinner i ledelsen, statsstøtte. Dette er ikke religionsfrihet. Det er religionsknebling. Man kan mene det er bakstreversk så det holder, men om noen tolker Bibelen slik at kvinner skal tie i forsamlinger – ja, så må de få lov å mene det.
«Det kan jo ikke være sånn at folk som mener noe annet enn majoriteten, skal nektes sin rett til å være ‘avviker’»
For ordens skyld: Jeg er tilhenger av å fjerne all offentlig støtte til ethvert tros- og livssynssamfunn, inkludert Human-Etisk Forbund.
«Vi har deg», sier sykepleieren i akuttmottaket. Jeg leser «Den lange vakta» (Forlaget Manifest), ei korona-aktuell bok ført i pennen av Liv Bjørnhaug Johansen. Hun sto på tampen av en doktorgrad. Så valgte hun å bli sykepleier. Etter å ha lest boka, trenger hun ikke forklare meg undertittelen: «En historie fra et helsevesen på bristepunktet.»
Plassen tillater bare stikkordsform: Håpløse retningslinjer, lagd av folk som ikke sjøl befinner seg på gulvet. Smitteverntiltakene sluker tid, men det er ikke flere på jobb. Det er bare en jobb? Pleie tar den tiden det tar. Konsekvent dårlig samvittighet – for pasientenes, familiens og egen helse. Bruke tid på administrasjon og oppvask? «Det kommer ovenfra». Alt står på hodet. «Det er som å lage mat på andres kjøkken. Alt tar tre ganger så lang tid.» Alt som skal gjøres tar bare ett minutt – men dagene består av ting som bare tar ett minutt. «Risiko syns ikke på lønnsslippen; det er dugnad, dette her.»
Takken er applaus fra balkongen?
Ukas lydspor: Nick Cave & Warren Ellis – «Carnage».
UNDER ANGREP: Sommeren 2014 ble blodig på Gazastripa. 29. juli angrep israelske bombefly Gaza by, og angrepet kan være blant dem som kommer opp for Den internasjonale straffedomstolen i Haag. FOTO: ASHRAF AMRA, AFP/NTB ASHRAF AMRA
Da Den internasjonale straffedomstolen onsdag erklærte at krigsforbrytelser begått i Gaza, på Vestbredden og i Øst-Jerusalem skal etterforskes, var reaksjonene på palestinsk og israelsk side diametrale motsetninger.
Palestinas utenriksdepartement kalte det «et etterlengtet steg» på vei mot fred. En talsperson for Hamas, organisasjonen som kontrollerer Gaza og selv risikerer siktelse, ønsket også nyheten velkommen.
På israelsk side var tonen en annen. Statsminister Benjamin Netanyahu kalte beslutningen «essensen av antisemittisme og hykleri».
Israel er ikke medlem av domstolen, men Palestina er. Nylig fastslo domstolens prøvekammer at den har juridisk myndighet til å etterforske både palestinske og israelske borgere for lovbrudd begått på okkupert palestinsk grunn. Det inkluderer israelske bosettinger på Vestbredden og i Øst-Jerusalem, protestene på Gazastripa i 2018 og 2019, samt Gaza-krigen i 2014.
Israel nekter for at domstolen har rett til å etterforske dette.
– Uten noen jurisdiksjon bestemte [domstolen] at våre modige soldater – som tar alle forholdsregler for å unngå sivile tap mot de verste terroristene i verden som bevisst retter seg mot sivile – er dem som er krigsforbrytere, sa en opprørt Netanyahu i en video onsdag.
– Et modig trekk
William Schabas er en av verdens fremste eksperter på Den internasjonale straffedomstolen i Haag. Han er professor i internasjonal strafferett og har blant annet rådgitt dommerne i spørsmålet om jurisdiksjon. At en etterforskning igangsettes, er av «reell, historisk betydning», skriver han i en e-post til Klassekampen.
Schabas roser Fatou Bensouda, domstolens sjefaktor som i fjor ble satt under sanksjoner fra USA.
«Dette er et modig trekk fra hennes side. Det vil vekke vrede hos USA og vil ikke bli ønsket velkommen i andre hovedsteder som er vennlig innstilt mot Israel», skriver Schabas.
USAs utenriksminister Anthony Blinken var rask med å fordømme Bensoudas beslutning på onsdag.
Schabas mener sjefaktorens vilje til å gå inn i denne kontroversielle konflikten, gjør domstolen relevant. Den har nemlig blitt refset for å utelukkende ha gått etter afrikanske krigsforbrytere og skygget unna mektige vestlige stater.
«Dette flytter Den internasjonale straffedomstolen fra å befinne seg i utkanten, hvor den har vært i mange år [og] brukt tid og ressurser på sekundære figurer», skriver Schabas.
«Nå har domstolen tatt fatt på et av de store, internasjonale problemene i vår tid», fastslår den internasjonale jusseksperten.
KAN BLI TILTALT: Israels statsminister Benjamin Netanyahu (til venstre) og forsvarsminister Benny Gantz.
FOTO: ARIEL SCHALIT, AFP/NTB ARIEL SCHALIT
Norge må følge regler
Ifølge sjefaktor Bensouda vil etterforskningen ta for seg tida fra og med 13. juni 2014, kort tid før Gaza-krigen brøt ut. Ifølge FN ble 2200 palestinere og 73 israelere ble drept.
Benny Gantz var forsvarssjef og ledet Israels militæroffensiv Operation Protective Edgeden den sommeren. I dag er han landets forsvarsminister, leder partiet Blått og hvitt, og skal etter regjeringsavtalen ta over for Netanyahu som statsminister i november.
Dagen før nyheten om en formell etterforskning kom, sa Gantz til nyhetsbyrået Reuters at han «gjetter at flere hundre» israelske borgere – inkludert ham selv – kan risikere å bli siktet og arrestert av domstolen. Schabas er enig i det Gantz selv omtaler som «et estimat»:
«Gantz kan ha rett i at flere hundre personer potensielt kan bli siktet», sier Schabas.
Videre sa forsvarsministeren til Reuters at Israel «vil ta vare på alle» som kommer i domstolens søkelys.
– Vi har våre egne lag som jobber på ulike steder for å prøve å påvirke [domstolen], sa Gantz til Reuters på tirsdag.
Kommentatorer påpeker også dette, at Israel vil legge press på allierte, og at veien fram mot siktelser og utleveringer er kronglete og lang.
«Flere hundre personer kan potensielt bli siktet»
— WILLIAM SCHABAS, EKSPERT PÅ INTERNASJONAL RETT
Jusseksperten Victor Kattan er en av dem. I en kommentar i avisa Haaretz understreker han at både domstols-medlemmer som Tyskland og ikke-medlemmer som USA har stått side om side med Israel og avvist at domstolen i Haag har jurisdiksjon. Israels allierte kan simpelthen komme til å ignorere internasjonale arrestordrer eller nekte å utlevere siktede israelske statsborgere, i motsetning til palestinske, skriver han.
Schabas peker på sin side at alle stater som er medlem i domstolen og Romatraktaten som den er tuftet på, plikter å følge reglene. Det inkluderer Norge, skriver han:
«Om det foreligger en arrestordre på Gantz eller hvem som helst annen, inkludert et statsoverhode, vil Norge være forpliktet til å samarbeide med domstolen i henhold til folkeretten», sier han.
På spørsmål om hva Gantz kan mene med at Israel gjør det de kan for å «ta vare» på borgere som risikerer en siktelse, svarer Schabas at den eneste måten myndighetene kan beskytte dem tilstrekkelig på, er å sikre at de ikke forlater landet.
«Så lenge de forblir innenfor Israels grenser, vil det ikke være mulig for domstolen å arrestere dem. Men om de trår utenfor [grensene], er alt mulig», skriver Schabas.
Uviss framtid
Den internasjonale strafferettseksperten vedgår likevel at det er lenge til man eventuelt vil få se Netanyahu, Gantz, høytstående profiler i Hamas eller andre på tiltalebenken i Haag.
For det første fordi Fatou Bensouda trer av i midten av juni og erstattes av en ny aktor, britiske Karim Khan. Mye makt ligger i hendene på den som til enhver tid sitter som domstolens sjefanklager.
«Akkurat som at hun hadde mulighet til å åpne etterforskningen, vil hennes etterfølger ha full mulighet til å ikke forfølge den», forklarer Schabas.
Om Kahn skulle bli utsatt for sterkt press eller av andre grunner velge å legge bort etterforskningen, vil det «bli ønsket velkommen i USA og andre nære Israel-allierte, men det vil diskreditere domstolens rykte kraftig, i mange deler av verden», skriver Schabas.
PARALLELT LØP: Irans utenriksminister Mohammad Javad Zarif, her på en konferanse i Teheran i februar, har foreslått at EU skulle tilrettelegge for at USA hever sanksjonene samtidig som Iran går tilbake på sine atomtiltak. FOTO: VAHID SALEMI, AP/NTB Vahid Salemi
USAs manglende reaksjon mot Saudi-Arabias kronprins Mohammad bin Salman for drapet på journalisten Jamal Khashoggi blir av mange oppfattet som USAs president Joe Bidens første utenrikspolitiske fallitt. Det kaster mørke skygger over den andre prosessen som Washington nå er involvert i i Midtøsten: atomavtalen med Iran.
Tidligere president Donald Trump trakk USA ut av avtalen i mai 2018, og Biden-administrasjonen maler seg inn i et hjørne nå som den krever at Iran går tilbake på de tiltakene de har gjort siden. Myndighetene i Teheran krever at USA opphever Trumps sanksjoner i stedet for å reise nye krav. Disse kravene er til forveksling like de Trump framsatte, og som Frankrikes president Emmanuel Macron til tider har luftet.
Sjakk à la Iran
USAs utenriksminister Antony Blinken synes å ha skuslet vekk tilbudet fra Irans utenriksminister Mohammad Javad Zarif, som foreslo at EU skulle tilrettelegge for en mekanisme for «parallelle tiltak». Det vil si en avtale der Washington hever de drepende sanksjonene og Iran går tilbake på sine tiltak samtidig.
EUs utenrikssjef Josep Borrell har foreslått samtaler mellom Iran, EU-troikaen og USA for å redde atomavtalen fra 2015, men søndag varslet iranske myndigheter at det ikke lenger er aktuelt.
Macron var i kontakt med Irans president Hassan Rouhani tirsdag for å be Teheran om tiltak som kan åpne for dialog. Han lovpriste egne anstrengelser etter at Trump brøyt avtalen, men Iran er ikke synlig imponert over verken Macron eller EU-3 (Storbritannia, Frankrike og Tyskland) sitt forsvar av avtalen.
Iran krever forpliktelser fra USAs side. Nå synes det dessuten som at Irans åndelige leder, ayatolla Ali Khamenei, har skrinlagt Zarifs tilbud om «parallelle tiltak» under trykk fra den harde fraksjonen på hjemmebane.
At USA trakk seg fra avtalen og gjeninnførte sanksjoner, er ikke like størrelser med at Iran har økt anrikningsgraden av uran og utfordrer ordningen med uannonserte inspeksjoner fra Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA). Det påpeker Iran som svar på at USA stiller nye krav til avtalen.
Hvem blunker først?
Irans utenrikspolitiske talsmann Saeed Khatibzadeh mener at EU-3 nå inntar feil holdning når de går sammen med USA for å presse Iran i IAEA.
Om IAEA vedtar resolusjoner mot Iran, vil myndighetene i Teheran ty til forholdsmessige reaksjoner, har Ali Akbar Saheli, Irans atomforhandler, advart.
Dermed ryker avtalen landet inngikk med IAEA 21. februar om inspeksjoner i ytterligere tre måneder.
At Iran insisterer på at USA hever sanksjonene før det blir innledet samtaler, er et høyt diplomatisk spill. Samtidig reflekterer det landets interne motsetninger, som USA og EU er nødt til å ta med i sine vurderinger. Den harde fraksjonen er ute etter president Hassan Rouhani og utenriksminister Zarif.
«Om IAEA vedtar resolusjoner mot Iran, vil Teheran ty til forholdsmessige reaksjoner»
Raketter i Irak
Biden-administrasjonen forsøker å tone ned konflikten. Irans avslag blir sett på som en del av myndighetenes diplomati, og USA er åpne for flere typer samtaler, ifølge Reuters. Khatibzadeh framholder imidlertid at Biden-administrasjonen må vise at den er villig til å endre Trumps politikk eller begå «en historisk feil».
Irans avslag kom i etterdønningene av USAs flyangrep mot basen til den irakiske militsen Kaitib Hizbollah (KH) i Syria. KH, som inngår i militsfronten Hashd ash-Shaabi (PMF) – begge får støtte fra Iran – har skutt raketter mot amerikanske mål i Irak. Dette har den gjort i en forlenget hevnaksjon for drapene på Qassam Soleiman, leder for al-Quds-avdelingen av den iranske Revolusjonsgarden, og PMFs leder Abu Mahdi al-Muhandis i Bagdad 3. januar i fjor.
Onsdag kom svaret på USAs bombing som igjen var svar på rakettangrepet i Nord-Irak 16. februar, da en amerikansk kontraktør ble drept. Minst ti raketter landet i nærheten av flybasen Ain al-Assad, som huser amerikanske soldater. Ingen ble imidlertid skadet, opplyser irakiske militære. Basen ligger i den sunniarabiske Anbar-provinsen der KH har baser i grensetraktene mot Syria.
Iraks partiuavhengige, sjiaarabiske statsminister Mustafa al-Khadhimi har som fremste mål å få sjiamilitsene inn i folden til Iraks væpnede styrker.
Israel og Golfen
Iran ser til Israel og Golfstatene. Israels forsvarsminister Benjamin Gantz gjentok tirsdag Israels forhåpning om å opprette en «særskilt sikkerhetsordning» mot Iran med sine nye arabiske allierte i Golfen: De forente arabiske emiratene og Bahrain, som har anerkjent Israel og inngått diplomatiske forbindelser, og Saudi-Arabia der kong Salman har avslått å gjøre det samme.
Israel og Emiratene har åpnet for «sikkerhetsmessig samarbeid», melder Reuters. Samtidig har Israel oppjustert sine egne, truende militære planer overfor Iran. Det opplyste generalløytnant Aviv Kohavi til Tel Aviv-universitetets Institutt for nasjonale forsvarsstudier 26. januar.