Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Rusreformen er klarNarkotikabruk blir straffefrittPartiene splittes

Reformistenes store dag

SLÅSS MOT STRAFF: Arild Knutsen (Foreningen for Human Narkotikapolitikk) og Kenneth Arctander Johansen (RIO) har vært viktige i å forme regjeringens rusreform.

RUS: Arild Knutsen og Kenneth Arctander Johansen har vært fødselshjelpere for regjeringens rusreform. De jubler over at narkotikabruk foreslås avkriminalisert.

I 25 år har Arild Knutsen, leder for Foreningen for Human Narkotikapolitikk, jobbet mot straff som virkemiddel i narkotikapolitikken.

Med framleggingen av regjeringens rusreform i går, er målet innen rekkevidde for rusfeltets «grand old man»

– Dette er utrolig stort. Reformen er et historisk brudd med strafferegimet i ruspolitikken. Dette er en endring jeg knapt kunne forestilt meg for bare noen få år siden, sier Knutsen.

Klassekampen møter ham sammen med Kenneth Arctander Johansen, leder for brukerorganisasjonen Rio, medlem av regjeringens rusreformutvalg og utrettelig lobbyist for reformen. Begge blir av helseminister Bent Høie (H) løftet fram som avgjørende pådrivere for rusreformen som nå er lagt fram.

– Betydningen av reformen kan knapt overdrives. Nå skal rusbrukere møtes med hjelp i stedet for straff, sier Johansen.

Avkriminaliserer narkotika

Rusreformen innvarsler en ny æra for narkotikabrukere. Både for de 10 prosentene av brukerne som sliter med rusproblemer, og de anslagsvis 90 prosentene som bruker narkotika rekreasjonelt.

Reformforslaget fra regjeringen ligger tett opp til de radikale endringene foreslått av regjeringens rusreformutvalg for ett år siden, med et par innstramninger.

  • Bruk og besittelse av små kvanta narkotika til eget bruk blir avkriminalisert. Det vil fortsatt være ulovlig, men istedenfor bøter og prikk på rullebladet blir man pålagt en samtale med en kommunal rådgiver. Narkotikaen blir beslaglagt og destruert.
  • Rådgivningstjenesten vil gi informasjon om skadevirkninger og kartlegge behov for hjelp. Oppmøte er obligatorisk, men rådgivningsenheten kan ikke gi sanksjoner eller pålegge folk behandling de ikke ønsker.
  • Innføring og salg av narkotika vil straffes som før. Det samme gjelder besittelse av store kvanta narkotika.

I rusreformutvalgets forslag var det ingen sanksjoner for å ikke møte til rådgivning. Her har regjeringen strammet inn. Manglende oppmøte til rådgivning kan straffes med et kommunalt gebyr på 2398 kroner. For å hindre at gebyret blir en skjult form for straff for folk med rusproblemer, kan rådgivningstjenesten droppe gebyr hvis økonomien eller livssituasjonen til brukeren tilsier det.

Regjeringen har også strammet inn på hvor mye narkotika man kan ha uten å straffes, sammenlignet med utvalgets anbefalinger. Utvalget foreslo blant annet at man straffefritt kunne ha 5 gram heroin på seg. Regjeringen har redusert dette til 2 gram. Straffefri grense for cannabis senkes fra 15 til 10 gram.

Også her er det lagt inn smutthull for å ta hensyn til tunge rusbrukere. Politiet instrueres om å i hovedsak gi påtaleunnlatelse også for større mengder stoff hvis brukerens situasjon tilsier det.

Verken Knutsen eller Johansen mener regjeringens innstramminger er nødvendig, men anser det som en liten pris å betale for å komme reformskeptikere i møte.

De to oppfordrer innstendig Stortinget om å støtte reformforslaget fra mindretallsregjeringen. Særlig går bønnen til Arbeiderpartiet, som ennå ikke har landet sitt standpunkt til reformen.

– Det vil være en enorm skuffelse hvis Ap ikke støtter denne reformen. Det er rom for å gjøre justeringer, men denne reformen er for viktig til at den kan bli ofret som en del av et politisk spill, sier Knutsen.

Stor motstand

Rusreformistene kan ikke ta seieren på forskudd. Rødt, SV, og MDG er tydelige i sin støtte til reformen, men den møter også motstand både i og utenfor Stortinget. Sp er klare motstandere, og mye tyder på at Frp vil si nei. KrF har varslet at de er forpliktet til å støtte reformen på grunn av regjeringssamarbeidet, men meget motvillig. I et felles utspill i VG torsdag advarte KrFs fire ministre om at reformen går altfor langt i liberal retning.

Også i politiet og deler av helsevesenet er det bekymring for konsekvensene av reformen. Kritikerne er opptatt av flere ting:

  • Differensiering: Mens alle nå er enige om at tunge rusbrukere skal slippe straff , mener flere, deriblant Sp, at de som bruker narkotika for moro og fest, bør kunne straffes som i dag. De mener straffrihet kun skal gjelde for dem med rusproblemer.
  • Signaleffekt: Flere frykter at straffrihet vil innebære en holdningsendring og økt bruk av narkotika, særlig blant ungdom. Erfaringer fra andre land viser at det ikke er noen automatisk sammenheng mellom avkriminalisering og økt rusbruk, men flere forskere blant annet hos FHI, påpeker man ikke kan utelukke en økning.
  • Oppfølging av ungdom: I dag er førstelinja i møte med unge (16–24 år) som tas for narkotika, en ruskontrakt. Unge blir tilbudt straffrihet i bytte mot at de følger et forpliktende opplegg, fo eksempel med urinprøver og krav om oppmøte på skole eller jobb. Bryter de kontrakten, får de bot og prikk på rullebladet. Med avkriminaliseringen forsvinner straff som ris bak speilet for å få ungdom til å følge behandling.

Bekymret helsepersonell

– Det tar ofte lang tid før ungdom erkjenner at de har et problem med rusmidler. Denne reformen legger kun opp til ett møte med oss, i stedet for et helhetlig oppfølgingsløp slik vi har i dag, sier Ann Karin Swang, leder av landsgruppa av helsesykepleiere i Norsk Sykepleierforbund.

Helsesykepleierne er blant dem som skal følge opp vedtakene i reformen, og de liker ikke det de ser.

– Du får ikke folk inn i frivillig hjelp når de ikke skjønner at de har problemer. Uten press og konsekvenser er det mange som ikke vil ta imot hjelp. Regjeringen skyver ansvaret for å hjelpe ungdommen over på oss, samtidig som de gjør det vanskeligere å skaffe ungdommene hjelp. sier Swang, med henvisning til bortfallet av ruskontrakter.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production