Ikke noe å kimse av
Fornyelse: Hilma Nikolaisen har tatt en u-sving på sin nye plate, og laget viseliknende låter som presenteres enkelt og nært.

Når man står midt i den norske alternativrocken, med bassbakgrunn fra det smakfulle støyet til Serena-Maneesh og man i 2016 og 2018 stod bak to soloskiver der mye av den positive kritikken handlet om groove, psychedelia, vrengte lydbilder og gitarpålegg, kan man da gå hen å lage en melodiorientert og bortimot akustisk plate preget av fingerspill og nær vokal? Slik tenkte Hilma Nikolaisen da arbeidet med tredjeplata «Heritage» tok en uventet vei.
Les hele Klassekampen på nett
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnent