Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Fornyelse: Hilma Nikolaisen har tatt en u-sving på sin nye plate, og laget viseliknende låter som presenteres enkelt og nært.

Ikke noe å kimse av

Intervju og anmeldelseOlav Østrem (tekst) og Tom Henning Bratlie (foto)
OPPTATT AV ALBUMARVEN: Til å begynne med kommer ikke «Heritage» på strømming, Hilma Nikolaisen ønsker at lytteren skal høre låtene som én enhet, slik hun har lagt dem opp. «Jeg vrenger gjerne ut sjela mi, men vil ikke kaste den etter folk! De som er interessert, finner skiva lett. Denne gangen er også tekstene med.» Foto: Tom Henning Bratlie

Tar arven videre: Med «Heritage» har Hilma Nikolaisen gått inn i livet slik det faktisk var, heller enn å lage den plata hun egentlig hadde planlagt.

Når man står midt i den norske alternativrocken, med bassbakgrunn fra det smakfulle støyet til Serena-Maneesh og man i 2016 og 2018 stod bak to soloskiver der mye av den positive kritikken handlet om groove, psychedelia, vrengte lydbilder og gitarpålegg, kan man da gå hen å lage en melodiorientert og bortimot akustisk plate preget av fingerspill og nær vokal? Slik tenkte Hilma Nikolaisen da arbeidet med tredjeplata «Heritage» tok en uventet vei.