Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Intervju og anmeldelse

Ikke noe å kimse av

Fornyelse: Hilma Nikolaisen har tatt en u-sving på sin nye plate, og laget viseliknende låter som presenteres enkelt og nært.

Olav Østrem (tekst) og Tom Henning Bratlie (foto)
OPPTATT AV ALBUMARVEN: Til å begynne med kommer ikke «Heritage» på strømming, Hilma Nikolaisen ønsker at lytteren skal høre låtene som én enhet, slik hun har lagt dem opp. «Jeg vrenger gjerne ut sjela mi, men vil ikke kaste den etter folk! De som er interessert, finner skiva lett. Denne gangen er også tekstene med.» Foto: Tom Henning Bratlie

Når man står midt i den norske alternativrocken, med bassbakgrunn fra det smakfulle støyet til Serena-Maneesh og man i 2016 og 2018 stod bak to soloskiver der mye av den positive kritikken handlet om groove, psychedelia, vrengte lydbilder og gitarpålegg, kan man da gå hen å lage en melodiorientert og bortimot akustisk plate preget av fingerspill og nær vokal? Slik tenkte Hilma Nikolaisen da arbeidet med tredjeplata «Heritage» tok en uventet vei.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag brukerLogg inn