I over 70 år har norske bildekunstnere hatt glede av stipender fra Bildende Kunstneres Hjelpefond (BKH). Fondet administrerer pengene som kommer fra den lovpålagte kunstavgifta på all offentlig omsetning av kunst. Men for første gang på mange år opplever BKH at sentrale aktører nekter å bidra til felleskassa.

Klassekampen omtalte før jul at det privateide Kistefos Museum på Jevnaker klaget til Kulturdepartementet for å slippe unna et krav om å etterbetale til sammen 2,6 millioner kroner i avgift. Bak Kistefos Museum står finansmannen og kunstsamleren Kristen Sveeas.

Nå viser det seg at også eieren av Ekebergparken, finansmannen og kunstsamleren Christian Ringnes, har engasjert skarpskodde advokater for å kjempe imot et pengekrav fra BKH.

Har betalt 83 millioner

Etter en tre år lang prosess med innhenting av dokumentasjon og juridiske vurderinger, har Bildende Kunstneres Hjelpefond konkludert med at Ekebergparken har latt være å betale til sammen 4,1 millioner kroner i kunstavgift for 21 skulpturer. Disse er i all hovedsak blitt kjøpt inn fra utlandet av stiftelsen C. Ludens Ringnes Stiftelse, som eier og drifter parken. Ifølge sakens dokumenter har stiftelsen betalt til sammen 83 millioner kroner for disse kunstverkene.

– Dette er en helt unik sak. Det er uvanlig at avgiftspliktige ikke retter seg etter våre vurderinger når vi også kan vise til innarbeidet praksis sier direktør Hege Imerslund i BKH.

I 2017 søkte Ekebergparkens stiftelse selv om pengestøtte fra BKH, går det fram av fondets årsrapport. Stiftelsen fikk tilsagn om 100.000 kroner til to publikasjoner.

– På generelt grunnlag er det svært viktig at de store kunstinstitusjonene, enten de er offentlige eller private, går foran med et godt eksempel nettopp fordi de har ressurser til å utgjøre en forskjell, sier Imerslund og legger til:

– Men her opplever vi at det er tunge aktører i kunstbransjen som motarbeider avgifta. Avgiftsmidlene er øremerket kunstnerne og går til ny produksjon. Når tunge aktører i kunstbransjen motarbeider avgiften, er det reelt sett kunstnerne som angripes.

Mener det ikke er kunst

I et 13 sider langt svar til BKH i fjor sommer tilbakeviste Ringnes’ advokater i Ernst & Young samtlige krav, bortsett fra ett. Sentralt i striden står spørsmålet om det overhodet skal betales avgift for kunst som er kjøpt inn fra utlandet.

BKH viser til at det står ettertrykkelig både i lovteksten og i forarbeidene til loven at det ikke spiller noen rolle om kunstverket er kjøpt inn i utlandet, så lenge det er ment for offentlig framvisning i Norge. Ringnes’ advokater bestrider dette og trekker en parallell til merverdiavgiftsloven, som kun gjelder for varer og tjenester som er omsatt i Norge.

«Det framstår som et grovt forsøk på å snike seg unna kunstavgifta»

— RUBEN STEINUM, STYRELEDER I NORSKE BILLEDKUNSTNERE

For enkelte av verkene som står utstilt i Ekebergparken, hevder advokatene endatil at de ikke kan defineres som kunstverk, i hvert fall ikke i lovens forstand. Dette poenget anføres blant annet for lyskunstneren James Turells installasjonen «Skyspace», som publikum kan oppleve fra innsida av Ekebergparkens gamle vannreservoar.

Heller ikke performanceverket til kunstneren Marina Abramovic, «The Sculpture After Munchs Scream», kvalifiserer som kunstverk, ifølge Ringnes’ advokater. Dette verket ble laget på oppdrag for Ekebergparken i anledning Edvard Munchs 150-årsjubileum høsten 2013, og besto av tre elementer: en performanceopptreden, en kunstvideo og en ramme i svart metall som er fastmontert på Ekebergparkens utkikkspunkt.

Ifølge advokatene er verket bare en «immateriell rettighet» som stiftelsen har kjøpt, og dermed ikke avgiftspliktig.

Heller ikke den fysiske ramma vil Ringnes betale kunstavgift for, fordi denne er anskaffet gjennom «kjøp av håndverkstjenester i Norge».

– Blir for dumt

– Argumentasjonen som advokatene fører for at Ekebergparken skal unngå å betale avgift, spriker i alle retninger, sier styreleder Ruben Steinum i foreningen Norske Billedkunstnere.

– Men ingen begrunnelse er mer oppsiktsvekkende enn når det hevdes at enkelte av kunstverkene ikke engang er kunst. Hvorfor har stiftelsen da kjøpt det inn til parken, og hvorfor omtales det som kunst på Ekebergparkens egne nettsider? Dette blir rett og slett for dumt, og det framstår som et grovt forsøk på å snike seg unna kunstavgifta. Christian Ringnes og stiftelsen hans mister all troverdighet, sier Steinum.

– Virker ikke logisk

Ifølge BKHs årsrapport ble det samlet inn 38 millioner kroner i kunstavgift i 2019. Av dette ble 31,5 millioner kroner delt ut som stipend og tilskudd til kunstnere. På grunn av pandemien ligger det an til et kraftig fall i kunstavgifta for 2020. Bildekunstnere er blitt hardt økonomisk rammet av nedstengingen i samfunnet, forteller Hege Imerslund i Bildende Kunstneres Hjelpefond.

– Verkene som det ikke er betalt avgift for, er noen av de mest sentrale skulpturene i Ekebergparken, og som har gitt mye medieoppmerksomhet og trukket mye publikum til parken, sier hun.

Blant de 21 skulpturene som fondet mener det skulle vært betalt avgift for, er Louise Bourgeois’ «The Couple» og Sean Henrys «Walking Woman». I tillegg påpeker BKH at Ekebergparken ikke har redegjort for andre svært verdifulle skulpturer som står utstilt i parken, blant annet av Aase Texmon-Rygh, Damien Hirst og kunstnerduoen Elmgreen & Dragseth.

Klassekampen har bedt eier Christian Ringnes svare på hvorfor han mener det er ikke er riktig at C. Ludens Ringnes Stiftelse skal betale kunstavgift, slik BKH krever. Ringnes vil ikke stille til intervju, men i et e-post-svar som Klassekampen mottok i desember, svarte han at det verken virket logisk eller rimelig at norske kunstnere skal få inntekter fra utenlandske kunstverk som er kjøpt direkte fra utenlandske kunstnere i utlandet.

«Spørsmålet som er oppe her, er veldig forskjellig fra en norsk avgift som legges på salg av norske kunstverk i Norge, som en tvungen solidarisk handling norske kunstnere imellom, som jeg bestandig har fått oppfatningen av at BKH-avgiften er ment å være», skrev Ringnes i desember.